Takknemlige reaksjoner

- Vi har fått veldig mange tilbakemeldinger på utstpillet. Noen er negative, andre er positive. Det som kanskje er viktigst, er at vi får positive reaksjoner fra mennesker som ellers ikke tør å fortelle at de har droppet skolen, sier Norsk Lektorlags leder Gro Elisabeth Paulsen.

Bloggere fra alle politiske kanter uttaler seg om utspillet, og det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom politisk ståsted og holdningen til håndteringen av frafall. I tillegg er det mange som hører av seg direkte til Norsk Lektorlag.

- Flere lærere melder og forteller gode historier om elever som var skoletrøtte og sluttet, tok en pause noen år, og kom tilbake til skolen senere og gjorde det helt utmerket på andre forsøk, forteller Paulsen.

Alle vil hjelpe
Om en ser på hva som er uttalt i saken, viser det seg at motsetningene ikke er så store som en skulle tro. Det er ingen som ikke ønsker å hjelpe dem som mislykkes på videregående. Spørsmålet er bare hvordan.

- De som faller fra har evne, hvis vi bare finner rette inngangen, sier utdanningsminister Kristin Halvorsen til VG.

Dette er i prinsippet akkurat det samme som Norsk Lektorlag mener. Forskjellen er Norsk Lektorlag mener at den enkelte elevs ønsker og erfaringer må tas på alvor. Ikke at kravene senkes for enhver pris å få ungdommen gjennom videregående.

- Ungdom som står i fare for å droppe ut av skolen, må få flere tilbud som de opplever som meningsfulle her og nå, og som åpner for videre utdanning seinere i livet. De fleste vil nok trenge tilbud som gir praktisk yrkesopplæring og yrkeserfaring, sier Paulsen.

Frivillig
Også NHO har i sin blogg støttet utstpillet fra Norsk Lektorlag. De mener på sin side det er grunn til å minne om at videregående skole er frivillig.

”Ved å si at det er uakseptabelt med hver eneste som ikke fullfører, har Halvorsen i realiteten gjort videregående skole obligatorisk. Og ikke bare retorisk, men også i praksis: De som forsvinner fra videregående skole skal pakkes inn i et altomfavnende nett av rådgivere, sosiallærere og individuelle tiltak,” skriver spesialrådgiver Baard Meidell Johannesen på vegne av NHO.

Bloggeren Andreas Lutro, som er bystyremedlem i Stavanger for partiet Rødt, mener det viktigste er å gå til roten og finne ut hvorfor elevene slutter.

”Skolen, slik den er i dag, er langt ifra tilpasset de 30 prosentene som dropper ut en eller annen gang i løpet av den videregående utdanningen. Opplæringen er alt for teoretisk og virkelighetsfjern for praktisk anlagte mennesker – hele den norske befolkningen kan ikke være akademikere. Og selv om politikerne gjør alt de kan for å tilpasse skolen de skoleleie, vil det fortsatt være frafall. Da er det like godt å akseptere det, og ha alternative opplæringsløp klare for dem som trenger eller ønsker det,” skriver Lutro.

Og får støtte fra Gro Elisabeth Paulsen.

- Når hver tredje ungdom vender ryggen til skolesystemet, må vi innse at det er skolesystemet det er noe galt med. Et mer romslig og inkluderende skolesystem krever at det faktisk finnes flere aksepterte, ideologisk sett fullverdige, valgmuligheter, sier hun.

Obligatorisk eller ikke
Alle innlegg og debatter som har fulgt utstpillet om frafall i skolen viser at alle elever bør få et tilbud. Spørsmålet er bare hvordan, og hvorvidt elevene selv skal få velge. Og det er det som står igjen som hovedproblemstillingen.

- Jeg har registrert at det er mye bestyrtelse over utspillet, men når alt koker ned viser det seg til slutt at det er liten uenighet. Den uenigheten vi ser, er mellom dem som ønsker å få en obligatorisk videregående skole, og de som ønsker at videregående skal være frivillig. Det er en politisk debatt vi bør få opp på bordet, mener Paulsen.

Relaterte lenker:

VG: - Frafall fra skolen er sunt
Norsk Lektorlag: Må respektere valget
NHO-bloggen: Skolefri
Lutråblekkå: Kampen mot frafallet