Politisk ansvar

I kronikken sin viser Vemund Venn, leder i Sør-Trøndelag Lektorlag, til en rekke rapporter fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) som slår fast at sammenheng mellom foreldrenes utdanningsbakgrunn og hvor bra ungene gjorde det på skolen ikke er blitt mindre.
Fredag trykket Dagens Næringsliv et svar fra Kristin Halvorsen der hun understreker at hun tar slike undersøkelser på alvor. Halvorsen men det er for tidlig å regne med at Kunnskapsløftet skal kunne utjevne sosiale forskjeller allerede nå, særlig fordi Kunnskapsløftet først og fremst er en læreplanreform.

Halvorsen mener at det viktigste for sosial utjevning er tidlig innsats, men hun er også klar for å gjøre tiltak senere i utdanningsløpet. ”NOVA-rapporten fant at de sosiale forskjellene øker utover i utdanningsløpet. Dette tar vi alvorlig, og det vil bli adressert både i satsningen vi nå har mot frafall i videregående og gjennom fornyelse av ungdomsskolen.”, skriver kunnskapsministeren i Dagens Næringsliv.

Mye å ta fatt i
Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, er glad for at Vemund Venn reiser denne kritikken og mener det er positivt at Kristin Halvorsen svarer.

- Kunnskapsministeren har satt i gang flere gode tilak for å forbedre skolen, og det er bra at hun mener læringsresultater er viktig. Det er mye å ta fatt i. Vi ser blant annet fram til stortingsmeldingen om ungdomsskolen som kommer til våren . Det er også bra at kunnskapsministeren vil fokusere på endringer som kan få flere elever til å fullføre videregående skole. Mye oppmerksomhet rettes mot yrkesfaglig program, som er viktig i denne forbindelsen. Vi er bekymret for at kunnskapsministeren ikke er like opptatt av de store utfordringene vi har i studieforberedende program, understreker Paulsen.

Vil lytte
Selv om kunnskapsministeren tar undersøkelser om sosiale forskjeller i skolen alvorlig, er hun ikke villig til å ta på seg alt ansvar. ”Lektorlagets representant er kritisk til en rekke av arbeidsmåtene som har vært brukt i norsk skole de siste tiårene. Det er det god grunn til, men det er spesielt å mene at det er SV som har ansvar for arbeidsmåtene i skolen også da vi ikke satt i regjering.” skriver Halvorsen.

- Kunnskapsministeren har naturligvis rett i at alle de pedagogiske eksperimentene i norsk skole de siste tiårene er et tverrpolitisk ansvar. Det virker imidlertid ikke som om hun har oppfattet at de eksamensformene Vemund Venn beskriver, ble innført nettopp for å fremme de pedagogiske eksperimentene som nå kritiseres. Halvorsen skriver at hun lytter til den faglige diskusjonen om eksamensformene, og vi venter på positive endringer, sier Gro Elisabeth Paulsen.

Vemund Venn: Økende forskjeller (Kronikk i Dagens Næringsliv 15. desember)