image-8
Utdanning

Ønsker en ny karakterdebatt

En ny svensk forskningsrapport tyder på at barn med lavt utdannede foreldre har størst nytte av at skolen bruker karakterer. Samtidig bekrefter en ny forskningsrapport fra NIFU STEP at elever behandles ulikt når det gjelder standpunktkarakterer. Deltakelse og innsats trekkes oftere inn i vurderingen av de faglig svake elevene når karakterene settes.
AVRedaksjonen
22. juni, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Norsk Lektorlag etterlyser ordninger som i større grad sikrer at den faglige sluttvurderingen er faglig korrekt og likebehandler elevene. Vi håper nå at den nye forskningsrapporten setter saken høyt på agendaen hos Kunnskapsdepartementet, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.

Lik og rettferdig vurdering
– I arbeidet for å sikre kvaliteten på elevenes læringsutbytte bør man sørge for at eksamensordninger og standpunktvurdering opprettholder mest mulig lik og rettferdig faglig vurdering av elever og lærlinger uansett hvor i landet de befinner seg, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.

Karakterfri grunnskole rammer barn av lavt utdannede foreldre
En ny forskingsrapport utarbeidet av Anna Sjögren for Institutet for arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU) i Sverige viser at barn av høytutdannete foreldre gjør det best i en karakterfri skole, mens sjansene blir dårligere for barn fra arbeiderfamilier.

Barn som har lavt utdannede foreldre går ikke like ofte gjennom videregående skole når skolen ikke benytter karakterer, som når skolen har innført dette.

I følge Sjögren finnes det ingen tidligere forskning rundt langtidseffektene av karakterer i grunnskolen. Hun kan tenke seg mange ulike årsaker til at resultatene viser så ulik effekt av karaktergivning basert på elevens sosiale bakgrunn.

– Kanskje oppmuntret karakterene jentene spesielt mye, mens det var motsatt for gutter med høytdannet foreldre? Kanskje inneholdt de tidlige karakterene verdifull informasjon for svaktpresterende elever med lavutdannede foreldre, spør Sjögren.

Gamle myter
– Denne forskningen rokker ved de gamle mytene om at de svake elevene kommer best ut av det hvis skolen ikke benytter karakterer.Avisen Klassekampen skriver at store deler av venstresida har i mange tiår regnet det som selvforklarende at karakterer i skolen rammer de svakeste elevene. Nå kan vi kanskje få en ny karakterdebatt med større innsikt i hvordan en mer fagorientert skole kan gi en bedre skole for alle, sier leder av Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, i en kommentar.

Ønsker et felles vurderingsgrunnlag
En ny rapport fra NIFU STEP viser hva som ligger til grunn for setting av standpunktkarakterer i utvalgte fag på ungdomstrinnet og videregående. Rettferdig standpunktvurdering er viktig for lærerne, men de etterlyser mer kompetanse i vurdering og setting av standpunktkarakterer. Lærerne ønsker et felles vurderingsgrunnlag som kan definere hva gode prestasjoner er, og de ønsker å kunne diskutere vurdering i fag på tvers av skoleslag.

– Rapporten understreker behovet for en sterkere vurderingskultur i skolen. God vurdering motiverer elevene og bidrar til å skape gode læringsmiljø. Dette hever resultatene på tvers av sosiale bakgrunnsfaktorer. Standpunktkarakterer er en viktig del av vurderingsarbeidet, og lærerne må få den støtten de trenger for at de skal kunne gi rettferdige karakterer, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim i en kommentar.

Sentrale funn i rapporten ”Rettferdig standpunktvurdering” er:

 Et hovedbudskap fra lærerne er at det er behov for et felles vurderingsgrunnlag. De har behov for definisjoner av gode prestasjoner, og å dele erfaringer og verktøy for standpunktkaraktersetting.

 Lærere forteller om store variasjoner i praksis for standpunktkaraktersetting. De vurderer like elementer som kan si noe om prestasjoner ulikt. Lærerne har også og ulike oppfatninger av hvilken funksjon standpunktkarakterer har og hva disse karakterene er et uttrykk for.

 Lærerne er usikre på andre læreres vurdering og om de selv vurderer rettferdig i fag med stort tolkningsrom (norsk, kroppsøving og kunst og håndverk).

 Lærere legger vekt på elevenes kunnskap og prestasjoner når de fastsetter standpunktkarakterer i fag. De vurderer dermed i forhold til hovedområder for kompetansemål.

 Lærere forteller samtidig at de tar i betraktning deltakelse og innsats når de skal sette karakterer for svakt presterende elever. Dette gjelder ikke for de øvrige elevgruppene.

 

Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter:

 

 

 

 

 

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
forskningvurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Lektorlaget vil beholde eksamen i grunnskolen
– Eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet er viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag. Et flertall i kvalitetsutviklingsutvalget anbefa...
Utdanning
Udir foreslår endringer i fraværsregler
Alt fravær telles, men fraværsgrensen økes til 15 prosent. Det er blant endringsforslagene til Utdanningsdirektoratet for fraværsregler i skolen. – Å være på skolen er en forutsetning for at elevene s...
Utdanning
Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil
Regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler ikke ambisjonene i fullføringsreformen. – For å lykkes med fullføringsreformen, må lærerkompetanse prioriteres. Dagens ordninger for kompetanseheving...