– Det er bra at flere unge og foreldre blir bevisst verdien av god faglig undervisning og er villige til å betale for det. Samtidig vil økt privatundervisning bety større sosiale forskjeller innen utdanning, noe vi ikke ønsker oss, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, i en kommentar.
Aftenposten rettet fredag 3.september søkelys mot at mange elever tyr til privatlærer for å forbedre karakterene. Etterspørselen etter privatundervisning synes å øke. Elevorganisasjonen går nå ut og krever gratis leksehjelp på alle trinn i grunnopplæringen.
Kvalitet handler om tidsressurser og kompetanse
– At omfanget av profesjonelle leksehjelpere og privatundervisning øker, er et tegn på at skolen ikke evner å følge opp den enkelte godt nok. Politikerne har i lang tid skapt store forventinger hos elever og foreldre om at alle har rett til individuell oppfølging, men tidsressursene i skolen har ikke økt. Elevtallet per lærerårsverk må stå i forhold til krav om oppfølging av alle enkeltelever. Hvis myndighetene sørger for at lærere får tilstrekkelig tid til å gjøre en god faglig jobb, og i tillegg stiller klare kompetansekrav for å undervise, vil kvaliteten i skolen bli bedre, sier Paulsen.
Har misbrukt sin monopolstilling
–Sett fra et fagforeningssynspunkt er det positivt at offentlig skole som arbeidsgiver får konkurranse. Etterspørselen etter privatlærere kan fungere som en påminnelse om at kommuner – og fylkeskommuner i lang tid har misbrukt sin monopolstilling som arbeidsgiver. Det relative lønnsnivået for lektorer har gått ned, og de faglige arbeidsforholdene er blitt forverret. Det ser ut til at den offentlige skolen kan trenge en påminnelse om at lektorer og lærere kan velge andre inntektsmuligheter, som for eksempel privatundervisning, sier Paulsen.
Relaterte lenker