Nasjonale prøver analysert

Analysen er utført av Senter for økonomisk forskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge suksessfaktorer som kan forklare gode resultater på de nasjonale prøvene i 2008, på skole- og kommunenivå.
En lignende analyse ble gjennomført på de nasjonale prøvene fra 2007, da i hovedsak på resultatene fra 5. trinn. For 2008 har det vært mest fokus på elever fra 8. trinn.

Hovedspørsmålet i undersøkelsen har vært ”hva kjennetegner skoler og kommuner med de beste resultatene på nasjonale prøver?”. Svarene er mange.

Lærertetthet
I undersøkelsen i 2007 fant forskerne at flere lærere per elev gav utslag på resultatene til elever med lav sosial bakgrunn. Dette var for elever på 5. trinn. Denne effekten var ikke like stor for undersøkelsen i 2008, altså på 8. trinn. Dette kan ifølge rapporten tyde på at lærertetthet ikke har samme effekt gjennom hele skolegangen. Større lærertetthet kan bety litt for elevenes læringsutbytte på barnetrinnet, men ikke høyere opp i skolen. Eller, som det heter i rapporten:

”Det er lite som tyder på at det er mulig å kjøpe seg til suksess; i alle fall dersom pengene går til økt lærertetthet. Høy lærertetthet karakteriserer ikke suksessrike kommuner i noen av de kategoriene som er undersøkt her. Når vi gjennomfører grundigere undersøkelser av sammenhengen mellom elevprestasjoner og lærertetthet finner vi heller ikke sterke indikasjoner på at økt lærertetthet er veien til suksess. Det kreves andre politiske grep.”

Jenter og gutter
Overvekt av gutter i klassen gir svakere resultater for jentene, heter det i rapporten. Analysene viser at jentene presterer bedre når jenteandelen i gruppen øker, mens guttene i regning og lesing på norsk er tilnærmet upåvirket av gruppens kjønnssammensetning. For resultater i engelsk tjener både gutter og jenter på å tilhøre grupper med et flertall av jenter, selv om effekten er tre ganger større for jentene enn for guttene.

Oslo har best resultater
Undersøkelsen har sett på resultatene fra de store norske byene. Elevene i Oslo presterer bedre enn elevene i alle de andre store byene, noe de også gjorde i 2007. Dårligst ut av storbyene kommer Kristiansand.

”Det foreligger betydelig variasjon i prestasjoner mellom storbyer - som sannsynligvis må forklares med forskjeller i den kommunale politikken”, heter det i rapporten.

”Oslo har en relativt lang historie med aktivt skoleeierskap karakterisert ved sterkt resultatfokus og kompetanseoppbygging”, heter det også. Oslo har det mest utviklede og veletablerte resultatstyringssystemet, fulgt av Bergen.

De dårlige resultatene fra Kristiansand blir forklart med at kommunen har kommet kort på vei med implementering av resultatstyring.

”Kristiansand skiller seg ut med dårligere prestasjoner enn de andre byene, samtidig som moderne skoleeierskap synes mindre utviklet. Det er dermed sannsynlig at aktivt skoleeierskap er en suksessfaktor for de store byene, men med korte tidsserier fra de nasjonale prøvene, bare 2 år, er dette foreløpig vanskelig å dokumentere på en robust måte”, heter det.

Små kommuner
Undersøkelsen har sett på resultatene fra små kommuner, altså kommuner med mindre enn 2500 innbyggere. Som gruppe sakker disse kommunene akterut på de nasjonale prøvene, og elevresultatene blir dårligere jo mindre kommunen er. Samtidig varierer prestasjonene mye, og dette kan ha med størrelsen på skolene å gjøre. De små kommunene som hadde gode resultater, hadde i gjennomsnitt store skoler.

”Vår tolkning er at små kommuner som har redusert antall små skoler, oppnår suksess gjennom å fokusere skolekvalitet i større grad. Det er imidlertid behov for case-studier for å få bekreftet eller avkreftet en slik tolkning”, skriver forskergruppen.

Sogn og Fjordane og suksess
Årets undersøkelse har sett spesielt på resultatene fra Sogn og Fjordane, og forskergruppen konkluderer med at fylket er et ”suksessfylke”. Elevenes prestasjoner på de nasjonale prøvene er svært gode, spesielt på 8. trinn. Nøyaktig hva det er som gjør fylket til en slik suksess klarer forskergruppen ikke å lese ut av lett tilgjengelige data, men rapporten peker på lærerkvaliteten som en mulig årsak. Kommunene har gode lærere, og jobber systematisk med å videreutvikle kompetansen.

”Skolesjefer i Sogn og Fjordane som vi har snakket med, peker blant annet på regionalt samarbeid preget av sterkt læringsfokus og et godt tilbud av gode lærere som gis muligheter for videre kompetanseheving som mulige suksessfaktorer. Dette er hypoteser for senere undersøkelser. Et spørsmål av stor politisk betydning er hvilke faktorer som påvirker tilbudet av gode lærere”, heter det.

Flere av kommunene i Sogn og Fjordane startet med tidlig innsats - særskilt lese- og skriveopplæring – tidlig på 2000-tallet. Et viktig suksesskriterium virker å være godt samarbeid mellom barnehagen og skolen, noe som gjør det enklere å lykkes med tidlig innsats.

”Suksessen i Sogn og Fjordane kan ikke avleses i observerbare kjennetegn ved kommunene, men utbredelsen av suksessen tyder på at forklaringene i en viss forstand må søkes utenfor den enkelte kommune”, konkluderer rapporten.


De direkte sitatene fra undersøkelsen er hentet fra ”Oppsummerende diskusjon”, side 69 og 70.

 

Relaterte lenker:

Utdanningsdirektoratet: Nasjonale prøver 2008 – analyse av resultatene