Må respektere valget

Paulsen ble før helgen intervjuet av VG om frafallet i videregående skole, et oppslag som har skapt en viss debatt. Bloggere har vært både positive og negative. Enkelte mener det er utenkelig å godta at noen slutter, andre mener dette er en nødvendig diskusjon. Atter andre legger mest vekt på å fortelle at dette kommer fra Norsk Lektorlag.

- Noen later til å tro at jeg vil skyve elevene ut av skolen. Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Norsk Lektorlag mener det må være opp til elevene selv å velge om de vil slutte, og for noen kan det å slutte eller ta en pause være det beste valget. Poenget er at de som velger å gjøre det må møtes med respekt, og at de ikke skal bli stemplet som tapere, sier Paulsen.

Hun viser til at elevene er ulike, og mener at skolesystemet kan ikke innrettes på at alle vokser opp i samme takt.

- De som velger å slutte, må kunne komme tilbake til skolen når de føler seg klare til det. Og da er det veldig viktig at terskelen er lav og døra vid. Vi må vokte oss for å omtale frafallsstatistikken på en slik måte at ungdom uten fagbrev kalles problem, sier Paulsen.
 
Spørsmålet er hvorfor
Hadia Tajik, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, sier i den nevnte saken fra VG at det eneste som nytter er å stille krav og forventninger til elevene. Stille krav, og følge dem opp.

- Å ikke stille krav, er å svikte elevene, sier Tajik til VG.

Norsk Lektorlag har også alltid ment at skolen skal stille krav til elevene, men det skal også stilles krav til skolesystemet. Og vi har også ambisjoner om at flest mulig skal gjennomføre videregående.

- Når så mange elever slutter, er det systemet det er noe feil med, ikke den enkelte eleven. Det må skapes tilbud som disse ungdommene opplever som meningsfulle, enten det er på skolen eller i form av yrkesopplæring, sier Paulsen.
 
Starte i rett tid
Utfordringene med frafall ligger ikke bare i den videregående skolen. Norsk Lektorlag mener det er like viktig å se på grunnskolens rolle. Noe som blant annet underbygges av OECD-rapporten ”Learning for jobs”.

- Den rapporten viser til PISA-undersøkelsene, og mener resultatene derfra indikerer at elever som starter på yrkesfagutdanning, har relativt svake basisferdigheter. Disse manglene drar de med seg videre oppover i videregående skole, sier Paulsen.

I følge tall fra Utdanningsdirektoratet har andelen 15-årige elever som skårer på laveste nivå i lesing, økt fra 17 prosent i 2000 til 22 prosent i 2006, mens ytterligere ca.20 prosent av elevene scorer på nest laveste nivå. Dette tilsier at ca. 40 prosent av elevkullet har meget svake forutsetninger for videregående opplæring.

- Det store flertallet av disse velger erfaringsmessig yrkesfaglig studieretning. Dersom skolen skal ”bedre gjennomføringen” ved å senke de faglige kravene, vil det bidra til å tilsløre disse problemene. Dette vil igjen særlig ramme de faglig svake elevene, sier Paulsen.
 
Tilbake til 1994
Norsk Lektorlag har tidligere foreslått egne forkurs til yrkesopplæringen for elever med svake grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving. Alternativet er å la disse elevene, hvis de er skoletrøtte, i første omgang tilbys rent praktisk yrkesopplæring, som ordningen med praksisbrev.

- Så kan disse elevene senere, om de ønsker det, få tilbud som gjør dem i stand til å ta fagbrev. Det kan være påbygningskurs i yrkesteori, og tilbud om å ta de nødvendige fellesfagene som norsk, engelsk, matematikk og naturfag. Dette bør de kunne gjøre når de ønsker det senere i livet, mener Paulsen.

Problemene går helt tilbake til 1994, da det ble innført felles læreplaner i allmenne fag.

- Ambisjonene om yrkesretting er urealistiske når de kombineres med et krav om at fagene samtidig skal være studieforberedende, altså at de skal være både akademiske og praktiske på en gang. Det er i praksis vanskelig å ivareta begge aspektene, særlig fordi mange av elevene har så lav lesekapasitet, kommenterer Paulsen.

Den utbredte praksisen med å slå sammen elevgrupper fra ulike yrkesfaglige program i allmenne fag er også et hinder for yrkesretting. Det blir for mange yrker å innrette mot, og for mange elever som skal ha oppfølging i løpet av noen få undervisningstimer. Norsk Lektorlag mener at en løsning vil være å utarbeide egne læreplaner for hvert av de yrkesfaglige studieprogrammene i fellesfagene, der man har én fellesdel og én yrkesrettet del. Den yrkesrettede delen bør være spesialisert og innrettet mot det aktuelle programområdet.

- Så må lærerne få tilstrekkelig med tid til å gjøre jobben sin. Ingen elever får så lite tid med læreren som i fag med få timer per uke, slik som norsk og naturfag i yrkesfaglig program, sier Paulsen.
 

Relaterte lenker:

• VG: - Frafall fra skolen er sunt
  
• Aftenposten 8.januar 2010. Kronikk.  Elever er ikke klienter!