– NIFUs rapport viser at det er systematisk, lærerledet og fagorientert undervisning som gir de beste resultatene for elevene i det lange løp. Mange av de såkalt progressive pedagogiske metodene har vært basert på ønsketenkning. I en del tilfeller har skolene blitt påprakket slike metoder av overivrige skoleeiere, som har ønsket å ”modernisere” skolen, kun basert på synsing. Det er svært viktig at disse forskningsresultater nå når fram til de skoleansvarlige i norske kommuner, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU undersøkt hva som kjennetegner barneskoler som gjør det bra på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.
– Vi finner at gode barneskoler har stort undervisningsomfang med en lærerstyrt profil i undervisningen, et trivelig, inkluderende, støttende, punktlig og faglig fokusert arbeids- og læringsmiljø, et høyere timetall enn det minimum som fastsettes av skolemyndighetene, og en godt utbygget informasjonsteknologisk infrastruktur. Det er heller ikke tvil om at gode barneskoler har en sosialt gunstig elevsammensetning, noe som innebærer at barnas foreldre har høy utdanning og inntekt og høy andel gifte foreldre, sier Jens B. Grøgaard, forsker ved NIFU.
Utgjør en liten forskjell
NIFUs analyser viser at barnas skoletilhørighet maksimalt forklarer 8-9 prosent av forskjellene i prestasjonsnivå og 10-17 prosent av forskjellene i prestasjonsutvikling i barneskolen. Dette er i tråd med annen forskning, også internasjonalt, som har vist at det er mindre prestasjonsforskjeller mellom norske skoler enn det som er typisk for andre OECD-land.
Lærerstyrt undervisning virker positivt
Barneskoler som gjør det godt på nasjonale prøver har et stort undervisningsomfang og undervisningen har en innretning som forskerne betegner som lærerstyrt:
”Dette betyr at skolene gir mye undervisning og at denne undervisningen er karakterisert ved at læreren underviser i plenum (tavle), at elevene arbeider individuelt i klassen eller basisgruppen under oppsyn og veiledning av læreren, og at elevene diskuterer fag med læreren i plenum. Dette er karakteristisk for skoler som klassifiseres som gode både i lesing, regning og engelsk. Skoler som fremstår som gode i engelsk har også et stort omfang av elevaktiv undervisning, det vil si at det er utbredt faglig samarbeid mellom elevene, to og to, i grupper, prosjekter, praktiske øvelser og lignende”, skriver Grøgaard i rapporten.
Dette er i tråd med en tidligere NIFU-rapport fra 2010 ”De gamle er eldst? hvor det fremkommer at lærerstyrt undervisning, med bruk av tavle, individuelt arbeid, øvelse/diskusjon i klassen under oppsyn av lærer, og diskusjon mellom lærer/elever i klassen, er en av faktorene med mest stabil og positiv innvirkning på elevenes prestasjoner.
Skoler med gode resultater på nasjonale prøver kjennetegnes også ved at elevene selv oppfatter arbeidsmiljøet som godt, slik det måles i Elevundersøkelsen:
”Dette betyr at læringsmiljøet er trivelig, inkluderende, støttende, punktlig og faglig fokusert. Et godt arbeidsmiljø på skolen har størst betydning for klassifiseringen av skoler i regning, men kvaliteten på arbeidsmiljøet har signifikant positiv effekt på klassifiseringen av barneskoler i alle tre fag”, sier rapporten.
Forskerne har også funnet samvariasjon mellom PC-tetthet og skårene, hvor skoler som oppnår høy skår i regning har høy PC–tetthet blant elevene, og skoler som gjør det godt både i lesing, regning og engelsk har høy andel elev-PCer per lærer-PC. Gode barneskoler opererer også med et høyere timetall.
”Gode skoler er altså overrepresentert i kommuner som bevilger et timetall i barneskolen ut over det minimumsnivået som er fastsatt av skolemyndighetene. Et høyt timetall er særlig viktig for rangeringen av barneskoler i lesing. Wiborg m.fl. (2011: 91) viste dessuten at et høyt timetall på 2.–4. trinn og økning i timetallet fra 2.–4. trinn til 5.–7. trinn var assosiert med en positiv prestasjonsutvikling blant elevene de siste årene i barneskolen, både i lesing og i regning”, sier rapporten.
Integreringsutfordringer
Grøgaard finner det også interessant at det synes å være positivt med et visst minoritetsinnslag blant elevene: ikke for lite og ikke for mye. Rapporten viser imidlertid at noen av disse positive konteksteffektene ikke omfatter alle grupper elever.
– Minoritetselever får bare utbytte av majoritetsfellesskapet dersom elevene rapporterer om et inkluderende arbeids- og læringsmiljø på skolen. Vi tror dette er håndfaste empiriske uttrykk for at norsk barneskole har betydelige integreringsutfordringer, forteller Grøgaard.
Fakta om rapporten:
- Rapporten «Hva kjennetegner barneskoler som gjør det bra på nasjonale prøver?» er den femte delrapporten fra prosjektet «Ressurser og resultater i grunnopplæringen». Prosjektet omfattet en rekke analyser presentert i tilsammen fem delrapporter.
- NIFU STEP har utført prosjektet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Det har gått over tre år, fra 2010 til 2012.
- Rapporten analyserer prestasjonsnivå og prestasjonsutvikling blant grunnskoleelever som gjennomførte nasjonale prøver på 5. trinn i 2007 og på 8. trinn i 2010. Fokus rettes mot elever som ikke skiftet skole fra 5. til og med 7. trinn.
- Data om elevgruppenes sosiale sammensetning er hentet fra Statistisk sentralbyrås registre, data om skolens læringsmiljø fra Elevundersøkelsen og skolens ressurssituasjon fra GSI.
Relaterte dokumenter:
- NIFU-rapport 2010:34 De gamle er eldst (delrapport 1)
- NIFU-rapport 2011:35 Elevers prestasjonsutvikling – hvor mye betyr skolen og familien? (delrapport 2)
- NIFU delrapport 2012:36 Prestasjonsutvikling fra ungdomsskolen til første året i videregående opplæring (delrapport 3)
- NIFU delrapport 2012:37 Resultater fra en spørreundersøkelse blant elever og lærere på 9. trinn og i videregående trinn 1 (delrapport 4)
- NIFU rapport 38/2012 Hva kjennetegner barneskoler som gjør det bra på nasjonale prøver (delrapport 5)
- Sluttrapport fra prosjektet «Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen».