Kan ikke nok norsk

Kritikken mot lektorutdanningen kommer frem i en artikkel i avisa Universitas. Der mener både studenter og undervisningspersonale at universitetet ikke gir god nok opplæring i nynorsk. Torill Steinfeld, professor i norskdidaktikk, mener at man kan spørre seg om Universitetet i Oslo svikter sine studenter ved ikke å gi tilstrekkelig opplæring i nynorsk. Dette gjør at kommende norsklektorer ikke blir godt nok forberedt til undervisningsjobben. Ifølge Universitas er kravet til studentene ved UiO i dag én eksamen i et ti-poengsemne hvor de må skrive noe nynorsk, og dette er kun et innføringsemne.

- Det er ikke tvil om at norsklektorene trenger solide kunnskaper i norsk språk, og at dette gjelder både bokmål og nynorsk. Spørsmålet blir om universitetet skal drive grunnleggende opplæring i dette, eller om universitetet kan forutsette at studenter som vil bli norsklektorer, behersker dette, sier Paulsen.

Hun viser til at studentene er forventet å beherske begge målformene allerede ved utgangen av videregående skole. Da har de hatt norsk i 13 år.

- Det vil senke nivået i høyere utdanning dersom universitetene må bruke tid og ressurser på å undervise studenter i faglige emner som hører til grunnopplæringen. Men det senker jo også nivået dersom de overser sviktende språkkompetanse hos norsklektorene. Det gjelder både bokmål og nynorsk, mener Paulsen.

Beherske og kunne bruke
Allerede etter 10. trinn i grunnskolen skal elevene i følge læreplanen i norsk kunne uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk. Høyere utdanning er basert på at samtlige studenter har studiekompetanse, og i følge læreplanen i norsk skal elevene da kunne både skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk og kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterær skriving på bokmål og nynorsk. Elevene skal også kunne beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk.

- Kunnskapsløftet legger vekt på at grunnleggende ferdigheter i skriving skal inngå i alle skolefag. Skriftspråkopplæringen angår altså ikke bare norsklærerne. Siden skolens opplæringsmål kan være både nynorsk og bokmål, avhengig av hvor i landet man befinner seg, bør alle lærere beherske begge målformer, sier Paulsen.

- Saken i Universitas viser at norskfaget er meget omfattende, og at det kan være vanskelig å finne plass til alle viktige temaer - selv innenfor en femårig mastergrad, legger hun til.