– Jeg er svært urolig for at Kunnskapspartementets forslag om overgangsordninger og unntaksordninger er så omfattende at det tar tiår før vi får en bedring i skolen, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
Norsk Lektorlag avga 4.desember en høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om kompetansekrav for undervisning.
Advarer mot omfattende unntak og overgangsordninger
Departementet legger i sine vurderinger sterk vekt på at en gradvis innføring av kompetansereglene gir minst mulig økonomiske, administrative og praktiske konsekvenser for skoleeier.
– Norsk Lektorlag mener at hensynet til kvaliteten på undervisningen må prioriteres framfor hva som er greit for skoleeiere. Det er særlig skoleeiere som har lagt liten vekt på faglig kompetanse, som vil oppleve at nye regler gir en vanskelig situasjon. Norsk Lektorlag mener det er bedre at departementet utvikler egne hjelpetiltak for disse kommunene, enn at man tillater overgangsordninger som betyr stillstand det kommende tiåret, sier Paulsen.
Derfor ber Norsk Lektorlag Kunnskapsdepartementet sette en tidsfrist på overgangsordningene på fem år, slik at skoleeiere i løpet av denne fristen kan sørge for nødvendig kompetanseheving i eget personale.
– Alle utsettelser rammer dagens elever, og disse må Kristin Halvorsen ta større hensyn til. Dagens elever har ikke tid til å vente på en kvalitetsheving som kommer når de er ferdig på skolen. Derfor trenger vi tiltak som virker nå. Skoleeiere som har tillatt svak kompetanse i sine skoler, vil nok oppleve dette som ubehagelige krav, men hensynet til elevene må veie tyngst, sier Paulsen.
Foreslår informasjonsplikt for kommunene
Norsk Lektorlag foreslår også at skoleeiere pålegges å informere kommunens innbyggere om kompetansesituasjonen relatert til ulike fag og trinn på skolene.
Krav til kompetanse for å undervise i grunnskolen og i videregående skole
– Jeg er svært skuffet over manglende ambisjoner på vegne av kvaliteten i videregående skole. Kunnskapsdepartementet slår seg i praksis til ro med dagens situasjon. Studiepoeng beregnet på undervisning i grunnskolen kan ikke gi grunnlag for å undervise i videregående skole, der bør en kunne stille krav om universitetsutdanning i fagene, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.
I høringsuttalelsen skriver Norsk Lektorlag at man for videregående opplæring(trinn 10-13) må stille minstekrav om studiepoeng i vitenskapsfaget (60 stp) og med studiepoeng i fagdidaktikk i tillegg.
– Lærere som skal forberede elever på studiekompetanse og vekke elevenes faglige interesse for høyere utdanning, må selv ha forskningsbasert utdanning i egne undervisningsfag. Nyere forskning gjør det åpenbart at allmennlærerordningen ikke har fungert, og at den utdanningen som gjør en positiv forskjell på resultatene i ungdomsskolen, er lektorutdanningene, sier Paulsen.
De samme kvalitetskrav bør gjelde alle skolefagene
Norsk Lektorlag skriver i høringsuttalelsen til Kunnskapsdepartementet at de stiller seg kritiske til at de samme kvalitetskrav ikke skal gjelde samtlige av skolens fag.
”Vi vil advare mot en utvikling der praktisk-estetiske fag, naturfag, historie, samfunnsfag og fremmedspråk stemples som B-fag der lærere ikke må ha faglig spesialisering for å undervise. For at skolen skal kunne tilby variert undervisning av høy kvalitet, bør undervisningspersonalet bestå av personer med bakgrunn i ulike fagtradisjoner som har utviklet velprøvde arbeidsmetoder knyttet til fagenes egenart.”
– Lærere som skal forberede elever på studiekompetanse og vekke elevenes faglige interesse for høyere utdanning, må selv ha forskningsbasert utdanning i egne undervisningsfag. Nyere forskning gjør det åpenbart at allmennlærerordningen ikke har fungert, og at den utdanningen som gjør en positiv forskjell på resultatene i ungdomsskolen, er lektorutdanningene, sier Paulsen.
Relaterte lenker:
Relaterte dokumenter: