Byråkratiseringen i skolen

I sitt høringssvar til de nye vurderingsforskriftene våren 2009 uttrykte Norsk Lektorlag bekymring for økt byråkratisering i skolen, først og fremst fordi utstrakte krav til dokumentasjon og formalia vil kunne trekke oppmerksomhet og ressurser bort fra selve læringsarbeidet.

Etter at Aftenposten i november rettet søkelyset mot reglene for standpunktkarakterer skolen, har debatten bølget videre. Skolene fortolker og praktiserer reglene ulikt, og dette skaper frustrasjoner og usikkerhet.

Uenighet om tolkninger
- I august i år sendte Utdanningsdirektoratet ut et rundskriv som skulle oppklare innholdet i de nye forskriftene. I den etterfølgende debatten viste det seg at ikke bare lektorer i skolen, men også kunnskapsminiser Kristin Halvorsen bidro til varierte fortolkninger av reglene, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Halvorsen uttalte blant annet til Aftenposten 24. november om bestemmelsen i § 3-3 tredje ledd om at læreren skal strekke seg så langt som mulig for å skaffe seg grunnlag for å vurdere. Direktoratet skriver at det er vanskelig å si noe generelt om hvor omfattende lærerens plikt er på dette området. Kristin Halvorsen uttaler seg mye klarere og sier ifølge Aftenposten at Lærer skal bare strekke seg langt når det er snakk om langvarig fravær på grunn av sykdom. Norsk Lektorlag mener det ville være til stor hjelp for skolene om Utdanningsdirektoratet ville bekrefte, eller avkrefte, statsrådens lesemåte på dette punktet.

- Vi har debattert vurderingsforskriftene med Utdanningsdirektoratet flere ganger. Direktoratet avviser vår kritikk og mener at både forskrift og rundskriv er klare nok, og at det i hovedsak dreier seg om å videreføre ordninger som har vært i skolen tidligere. På dette området er vi sterkt uenige, og vi beklager at direktoratet ikke lyttet til flere av våre innvendinger, sier Paulsen.

Fyldig høringssvar
Her følger utdrag av Norsk Lektorlags høringssvar til Utdanningsdirektoratet 12.mars 2009:

Formalprosedyrer gir ikke nødvendigvis bedre kvalitet i vurderingen
• De foreslåtte reguleringene av underveisvurderingen kan gi mer lik praksis i forhold til prosedyrer og dokumentasjon av prosedyrer. Denne likheten har en negativ konsekvens i form av økt byråkratisering av arbeidet i skolen.
• En sterkere formalisering av den faglige underveisvurderingen innebærer en direkte inngripen i skolens pedagogiske praksis. Norsk Lektorlag mener at dette er lite hensiktsmessig i forhold til det overordnede målet som er bedre faglig kvalitet i skolen.
• De foreslåtte krav til prosedyrer, og til dokumentasjon av de samme prosedyrer, gir ingen sikring av selve den faglige kvaliteten i vurderingsarbeidet. I verste fall kan utstrakte krav til dokumentasjon svekke det faglige perspektivet fordi skolens ressurser og oppmerksomhet konsentreres om å oppfylle prosedyrekrav.
• Et argument for strengere krav til prosedyrer og dokumentasjon er større likebehandling av elevene. Norsk Lektorlag ser at dette må ivaretas, fordi likhet for loven er en viktig side ved rettssikkerheten. Et hovedpoeng er imidlertid at både elevenes rettssikkerhet og hele vurderingssystemets legitimitet avhenger at alle elever vurderes ut fra mest mulig like faglige kriterier når man kommer til sluttresultater.

Utdanningsdirektoratet retter i sine vurderinger liten oppmerksomhet mot den innholdsmessig kvaliteten i vurderingssystemet
• Vurderingssystemet mangler mekanismer som kan hindre at det settes faglig sett urimelige karakterer så lenge de formelle prosedyrene for karakterfastsetting er i orden.
• Norsk Lektorlag etterlyser bestemmelser som i større grad sikrer at den faglige sluttvurderingen er faglig korrekt og likebehandler elevene.

Norsk Lektorlag kan ikke se at regjeringens uttalte bekymring for tidsbruken i skolen er synlig i direktoratets høringsnotat og forslag.
• Forskriftens krav til dokumentasjon bør være presise og hindre unødvendig byråkrati. Dokumentasjonsordningene må baseres på en realistisk vurdering av hvor mye arbeidstid som skal disponeres til den gitte oppgaven.
• Norsk Lektorlag vil advare mot å innføre nye ordninger uten at det er sannsynliggjort at ordningene samlet sett vil føre til bedre læringsresultater for elevene.
• Jo mer tid som kreves til dokumentering av underveisvurdering, jo mindre tid vil det bli til å drive underveisvurdering og undervisning.

• Relaterte lenker:
  
• NLL: Høringsuttalelse forskriftsendring - vurdering (12.03.09)
• Svein Einar Bolstad: Debattinnlegg (redigert versjon sto på trykk i Dagens Næringsliv 4. desember 2010)
• Utdanningsdirektoratet: Rundskriv Udir-1-2010