Utdanningsdirektoratet mottok 165 høringsuttalelser.
–Det er positivt at direktoratet har endret de to forslagene som har vakt mest motstand. Direktoratet har nok oppfattet to hovedproblem, ensidig fokus på elevers rettigheter og byråkratisering, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.
Ensidig rettighetsfokus
Direktoratet fikk flere tilbakemeldinger på at forslaget ikke var tydelig nok på at eleven også har plikt til å sørge for at læreren får et grunnlag for å vurdere elevens kompetanse.
– Vi ser at et mindretall av elevene bevisst skulker prøver og unndrar seg vurdering i krevende deler av læreplanen samtidig som de presser på for å få bedre karakterer, må stoppes. Hvis ikke vil problemet øke og undergrave arbeidet i skolen. Disse elevene er kun opptatt av egne rettigheter. Dette kan skape store problemer for både lærere og medelever, sier Paulsen.
– Intensjonen med forslaget har selvsagt ikke vært at eleven skal kunne la være å delta i opplæringen, deretter å kreve at læreren legger til rette for prøve- og vurderingssituasjoner når det passer eleven, skriver Utdanningsdirektoratet. De kommer med følgende tilleggsforslag:”Eleven skal delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget”.
Byråkratisering og formalisering
Utdanningsdirektoratet har møtt motbør rundt kravet til dokumentasjon og foreslår nå ikke noen ytterligere krav til dokumentasjon enn det som gjelder i dagens forskrift.
– En annen vesentlig bekymring er at skolen blir dårligere dersom ressursene brukes på mange formaliserte møter mellom elev og lærer. Vi frykter at hovedhensikten blir å dokumentere at slike møter er avholdt. Sentralisert regulering av samtalene mellom elever og lærer er uforenlig med metodefrihet. For mye pålagt dokumentasjon fratar lærerne mulighet til å disponere skoletida etter eget profesjonelt skjønn. Dette er i strid med behovet for å øke lærernes profesjonelle status. Det er også i strid med tanken om at det er elevenes læringsresultater som bør ha vår oppmerksomhet, sier Paulsen.
Direktoratet planlegger etablering av en idébank hvor skoleeiere og skoler kan få gode ideer og se ulike eksempler på hvordan de kan dokumentere underveisvurderingen.
Vanskeligere for skolen å jukse
Utdanningsdirektoratet har foreslått en endring i forskriften om lokalgitt eksamen som mange lærere og lektorer vil være glade for:
”Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av læreplanen i faget som mogleg. Dersom det er usemje om kva eleven skal prøvast i, er det den eksterne sensoren som avgjer.”
Dette gjelder lokalgitt eksamen både i grunnskolen og i vgs ( § 3-29 og § 3-30).
– Dette betyr en innstramming i forhold til dagens ordning som i stor grad gjør det mulig å tilrettelegge lokal eksamen slik at elevene kun eksamineres i smale, utplukkede deler av læreplanen. Hvert år hører vi om tilfeller der skoler, ofte etter press fra rektor, "legger til rette" eksamen for egne elever på en måte som ligger nær opp til juks. Den eksterne sensoren må kunne gripe inn i slike tilfeller, mener Paulsen.
Det er Kunnskapsdepartementet som fastsetter den endelige forskriften. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for at endringene i forskriften blir spredt, og setter bl.a. i gang etterutdanningstiltak for lærere i elev- og lærlingvurdering fra høsten 2009.
|
De viktigste endringene i Utdanningsdirektoratets forslag til nye forskrifter er:
|
Relaterte lenker:
Relatert vedlegg: