TIMMS Advanced 2008: Urovekkende svake resultater

De norske elevenes prestasjoner er dårligere i forhold til hva de presterte for 10 år siden.De ligger også under gjennomsnittet for de deltakende landene i TIMSS for matematikk og litt over for fysikk. Forskningsrapporten viser en klar og markert tilbakegang i elevprestasjoner for begge fag.

Ina Mullis og Michael Martin fra Boston University i USA ledet arbeidet med TIMSS, og presenterte hovedfunn i den internasjonale studien på en pressekonferanse ved UiO onsdag 9.desember.

Få elever oppnår høy kompetanse i matematikk
I matematikk skårer hele 65 % på lavt nivå, og under 10 % av elevene oppnår et høyt eller avansert kompetansenivå.

– Det er et tankekors hvor få norske elever som oppnår et avansert nivå i matematikk. Hvordan skal vi ta bedre vare på de talentene som finnes i norsk skole, og hvordan skal den oppvoksende norske generasjonen bidra til å løse utfordringer knyttet til miljøkrise og finanskrise, undret Liv Sissel Grønmo fra ILS, UiO.

– De svake resultatene kommer dessverre ikke overraskende. De er et resultat av klare antifaglige holdninger  i norsk skole de siste par tiårene, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen i en kommentar.

Kalkulator som krykke
Liv Sissel Grønmo ved UiO er den norske koordinatoren for TIMSS Advanced i Norge. Hun uttrykte bl.a bekymring for at elevene bruker kalkulator mye og ofte i timene.

– Spørsmålet er da om kalkulatoren fungerer mest som en krykke eller som et verktøy for ekstra utvikling. Det er viktig at de mest grunnleggende ferdighetene er innlært og automatisert slik at en frigjør kognitiv kapasitet for å kunne løse vanskeligere oppgaver. Det er et tankekors for oss at elever i land som Slovenia og Italia skårer rimelig bra i matematikk, samtidig som de i liten grad bruker kalkulatorer, sa Grønmo.

Sammenlignet med en studie fra 1998 har de norske elvenes matematikkskåre gått ned med 60 poeng, et resultat som samsvarer med resultatene i TIMSS for 4. og 8.trinn.

Rekrutteringskrise
TIMSS viser at norske fysikk – og matematikklærere i fordypningskursene på videregående skole er velutdannede, erfarne, og har høy alder. Michael Martin mener Norge står overfor en rekrutteringskrise. Undersøkelsen viser at 73 prosent av norske matematikklærere og 87 prosent av fysikklærerne i videregående skole er over 50 år. Bare én prosent av elevene i undersøkelsen sier de ønsker å studere matematikk.

–  Vi må bl.a. få flere matematikk- og realfagstudenter til å bli lærere, sa Martin.

Utdanningsdirektoratet uttrykker også bekymring overfor det store rekrutteringsbehovet.

–  Vi må sikre nyrekruttering av lærere med høy kompetanse i matematikk og fysikk. I tillegg må vi legge til rette for at realister fra andre yrker kan videreutdanne seg i pedagogikk for læreryrket. Vi må forsterke tiltak for å rekruttere fleire realfagslærere. Vi har allerede ordninger for avskriving av studielån, lektor 2-ordningen og Teach First-prosjektet i Oslo, sa Skarheim på pressekonferansen onsdag.

 – Hvem skal erstatte de erfarne lektorene med hovedfag i matematikk eller fysikk ? Vi ser dessverre ofte at fylkeskommunene utlyser ledige undervisningsstillinger som ”lærere”. Ikke alle skoleeiere har forstått at de må rekruttere lektorer med mastergrad i realfag, for å unngå et kompetansetap i skolen som kan gi enda dårligere elevprestasjoner i framtida.  KS synes ikke å ha forstått at den arbeidstidsavtalen som de nå tilbyr undervisningspersonalet, har skapt sterk misnøye. Seniorene kommer til å velge pensjonering dersom de ikke tilbys bedre arbeidstidsordninger Og de få nyutdannede  med mastergrad innen realfag, vil selvfølgelig ikke la seg by dårligere lønns-og arbeidsforhold enn de kan få i privat sektor, sier Paulsen i en kommentar.

Et luftslott?
Tiltross for mye oppmerksomhet og tydelig satsing på realfagene de siste årene,  har andelen elever som velger fordypning i matematikk og fysikk gått ned i forhold til  90-tallet. Det betyr færre potensielle realfagsstudenter og enda færre potensielle realfagslektorer.

– Sett på bakgrunn av disse TIMSS-resultatene virker visjonenen om den framtidige norske kunnskapsøkonomien mest som luftslott, sier Paulsen.

Ønsker utvidet reportoar
Norske fysikk- og matematikklærere legger mest vekt på individuelt arbeid hvor elevene løser oppgaver på egenhånd. 

– Det er lite trening i fremgangsmåter og refleksjon rundt svar og løsningsmetoder.Lærerutdanningene og etter- og videreutdanning for lærere må stimulere mer til større bredde i bruk av arbeidsformer. Vi ønsker å gå i dialog med lærerorganisasjonene for å finne ut av hva lærerne trenger for å utvide reportoaret i klasserommene. Er dagens etter- og videreutdanningstilbud relevant, spurte Skarheim.

–  Jeg registrerer at norske matematikk- og fysikklærere får liten faglig etterutdanning. Dette stemmer med våre erfaringer. Den sterke satsningen på etterutdanning i skolen, har i liten grad kommet lektorene til gode. Det er skoleledere og  allmennlærere som har fått tilbud innenfor EVU-strategier de siste årene,sier Paulsen.

Byråkratisk styring
 - Jeg savner oppmerksomhet rundt den politiske, og ikke minst byråkratiske, styringen av skolen. Tør ikke Skarheim sette søkelys på dette? Jeg ønsker at Utdanningsdirektoratet nå vil gå inn for en dialog om eksamensformen, sier leder i NLLs fagutvalg for matematikk Sigrid Skogan i en kommentar.

Relaterte lenker:

• ILS,UiO TIMSS Advanced
• Utdanningsdirektoratet  Svakere resultater i matematikk og fysikk 
• IEA International Association for the Evaluation of Educational Achievement TIMSS Advanced 2008
• Ukeavisen ledelse Politisk bekymring
• Rekruttering i kommunal sektor 05.12.2008
• Billig rekrutteringsstrategi 09.12.2008
• Seniorutfordringen er også en kompetanseutfordring 30.07.09

Relaterte dokumenter:

• Last ned rapporten TIMSS Advanced 2008 Matematikk og fysikk I videregående skole “Et skritt tilbake”