Skoledebatt og kulturdebatt

Sommerens debatt om kulturrelativismen bidrar også til en interessant debatt om drivkreftene bak utviklingen i norsk skole. Her ser man på de store sammenhengene mellom rådende ideologier innen kultur, politikk og pedagogikk. Politiseringen av pedagogikkfaget er godt kjent for dem som har lang fartstid i skolen. Atle Måeide,  førsteamanuensis ved Instututt for filsosfi ved UiT, har i en vel begrunnet spissformulering sågar hevdet at pedagogikken i Norge er en åpenbaringsreligion.

I Dagbladet pekes det på sammenhengene mellom kulturradikalismen og utviklingen i norsk skole de siste 30 årene: Asle Toje mener Jens Bjørneboe har mye av skylda for «kunnskapsraset». I en kronikk i Dagbladet nylig, skrev han at «Bjørneboes tankegods bidro til å forme en generasjon pedagoger som over tre tiår har forvaltet et kvalitetsfall, nesten uten sidestykke. Deres reformer tok norske elever fra topp til Europas bunnsjikt innenfor kunnskapsfagene. Kulturradikalerne gikk på som en alkoholiker på julebord.

Virkelighetsforståelsen rundt den norske skolen har endret seg svært mye, sier Jon Hustad til Dagbladet. 

Lektor Jon Hustad utga i 2002 debattboka  ”Skolen som forsvann” som var et oppgjør med den progressive pedagogikken og kulturradikalismen. Boka fikk stor oppmerksomhet og møtte mye motbør. Den ble blant annet anmeldt som Lettkjøpt forfallsretorikk (Trude Evenshaug, stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO) og seinere omtalt som Den trulig mest reaksjonære boka om norsk skole som er skreve dei siste ti åra ( Svein Lund i 2004, utdanningsnytt.no).

Venstresidas avis Klassekampen ga derimot støtte til Hustads hardtslående debattbok og den konklusjon at skolen hadde spilt fallit. Svært mange av Norsk Lektorlags medlemmer hadde gjort de samme erfaringer som Hustad, og opplevde dette smerteskrik mot skoleforfallet som et etterlengtet gjennombrudd for kritikken av skolereformene på nittitallet. Hustad hadde mange lektorer i ryggen da han for sju år siden omtalte Læreplan 97 som et modernistisk –abstrakt makkverk.

 Jon Hustad fikk i fjor Norsk Lektorlags jubileumspris for Skolen som forsvann.

Norsk Lektorlag erfarer likevel at toleransen og takhøyden for åpen debatt ikke like høy på alle skoler. Den progressive pedagogikken er på den ene siden ytterst liberal overfor elever, men på den andre siden har den vært autoritær overfor pedagogiske dissidenter.

Relaterte lenker:

http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2008/norsk-lektorlags-jubileumspris-til-jon-hustad-article152-196.html

 http://www.klassekampen.no/29994/article/item/null

http://www.apollon.uio.no/vis/art/2002/4/skolenso

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____10473.aspx

 http://www.dagbladet.no/2009/07/02/kultur/ideer/debatt/kristin_clemet/skole/7017774/