Riper i lakken for prisvinner
Mye tyder på at ledelsen av Gjøvik-skolen ikke har tillatt lærere å ytre selvstendige og kritiske meninger om pedagogikk og skoleutvikling. Dette er særdeles pinlig for kommunen som under Sven Eirik Nilssens ledelse har framstått som en foregangskommune som fikk Skoleeierprisen i 2003.
Skolesjef Sven Eirik Nilssen i Gjøvik kommune trakk seg fra sin stilling 26. juni. Dette skjedde en måned etter at en lærervikar gikk ut i Oppland Arbeiderblad og mente seg forbigått som søker til fast lærerstilling. Vikaren oppfylte kompetansekravene og hadde gode skussmål, men hadde i sin rolle som tillitsvalgt vært uenig med skolesjefen. Vikaren mente at dette var grunnen til at han ikke fikk jobben. Skolesjefen avviste dette.
Saken utløste en rekke avisoppslag der flere personer etter tur sto fram med skarp kritikk av skolesjefens lederstil. Bunken av klagesaker viste seg å være stor, og flere hevdet at skolesjefen i en tiårsperiode har skremt lærere til taushet. Ikke minst vakte det oppsikt at hovedvernombudet i Gjøvik kommune i et avisoppslag den 22.juni uttalte at ansatte i kommunen var blitt syke og yrkeshemmede på grunn av skolesjefens lederstil.
Dette er en stygg ripe i lakken for kommunen som ble tildelt Skoleeierprisen av KS i 2003. Dette skjedde midt i den perioden da den nå avgåtte skolesjefen skal ha ledet skolen på en kritikkverdig måte.
Kommunen ”lyktes med å få alle skoler med”
I forbindelse med skoleeierprisen i 2003 skriver kommunen i sin søknad at «Den enkelte lærers og elevs motivasjon for læring er avhengig av tillit, aktelse og følelser». KS konkluderer med at som skoleeier viser Gjøvik kommune også i praksis at man har tiltro til og respekt for både elever, foreldre og ansatte. Juryen trakk særlig fram at kommunen har lyktes med å få alle skoler med i forsøksvirksomhet og utprøving av nye arbeidstidsordninger.
Nå kan det stille spørsmål ved hvilke ledelsesmetoder som ble brukt for å ”få alle med”. I en pp-presentasjon fra skolekontoret om Gjøvik-modellen angis tre viktige hindringsfaktorer:
-
en opplæringslov basert på en tradisjonell 50-tallsskole
-
arbeidstidsavtalen for lærerne
-
manglende kultur for ledelse
Den enkelte lærer omtales som den ensomme amatør. Denne begrepsbruken i bidrar til å belyse den ledelseskulturen som nå – etter 5 – 7 år seinere – får så hard medfart.
SNYS – og Skola 2000
Et omstridt skoleprosjekt i kommunen har vært den såkalt SNYS-modellen som har ligget nær Skola 2000-modellen der elevene arbeider etter individuelle arbeidsplaner og med stort ansvar for egen læring. Tidlig ute med denne modellen var Vardal ungdomsskole som ble utnevnt til demonstrasjonsskole i 2002. Departementets begrunnelse er blant annet at skolen opererer med fleksibel bruk av rammetimer, elevene har frie arbeidstimer og fleksitid.
Den ”modernisering” av skolen som disse modellene representerte, møtte motstand blant fagorienterte lærere og lektorer. I ettertid har disse kritiske røstene fått tverrpolitisk støtte. De fleste elever trenger faktisk ikke bare veiledning i å lære – de trenger systematisk og lærerstyrt undervisning i fagene. Kritikken mot den arbeidsplanbaserte skolen gjengis da også i de stortingsmeldingene som danner grunnlaget for arbeidet med Kunnskapsløftet.
Oppland Arbeiderblad melder 2.juli at Arbeidstilsynet har varslet at det nå vil granske Gjøvik kommune.
Relaterte lenker: