Mye stryk i sentrale fag ved årets eksamen

Eksamensresultater
Årets eksamensresultater i er nå offentliggjort på Utdanningsdirektoratets nettside. Karakterene fra skriftlig avgangsprøve i ungdomsskolen og sentralgitt, skriftlig eksamen i videregående skole er de eneste karakterene som sier noe noenlunde sikkert om det faglige nivået i norsk skole. Ved de sentralgitte eksamenene vurderes alle elevbesvarelser tilnærmet likt og anonymt. Ved lokalgitte eksamener vil uttrekk av elever, oppgavetyper, hjelp under forberedelsestida og vurderingskriteriene styres sterkt av rektorer og faglærere, og dette gir stor forskjellsbehandling.

Mange stryker i matematikk
I flere aviser er det pekt på at ganske mange har strøket til årets eksamen, som er den første i Kunnskapsløftet. Særlig i matematikk er det mye stryk, hele 20,4 i samfunnsfaglig matematikk og 16,7 % i praktisk i studieforberedende program. Også i praktisk matematikk til påbygning for yrkesfaglever som ønsker generell studiekompetanse, er det høy strykprosent, hele 15,8.

Også mye stryk i språkfag
I engelsk på yrkesfaglig program er det 11,2 % stryk, mens nesten hver tredje kandidat har dårligste ståkarakter som er 2. I tysk, som ofte velges som 2.fremmedspråk i studiespesialiserende program, er det hele 15,1 % stryk, og gjennomsnittskarakteren er 2,7.

Middels resultater i norsk
Gjennomsnittskarakteren i norsk hovedmål er 3,2 og i sidemål 3,0, og dette er omtrent på nivå med tidligere år. Men det er få kandidater som oppnår de beste karakterene i norsk, bare én av hundre har toppkarakter, og drøyt én av ti får nest beste karakter. Samtidig har mer enn hver femte kandidat laveste ståkarakter i dette faget som er helt sentralt for den reelle studiekompetansen på de fleste fagområder.

Foreløpig ingen tegn til kunnskapsløft
Flere avisoppslag har pekt på de høye strykprosentene, og elever har beklaget seg fordi de synes oppgavene var vanskelige. I en kommentar til Aftenposten sier divisjonsdirektør for analyse og vurdering i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilsen at Eksamensoppgavene i Kunnskapsløftet krever større refleksjon i alle fag fordi elevene kan benytte alle hjelpemidler. Da må man kreve mer enn ved tidligere eksamensformer.

Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag sier seg enig i dette: Når man tillater alle hjelpemidler til eksamen, kan ikke eksamensoppgaven handle om gjengi det som står i lærebøker eller oppslagsverk. Eksamensoppgavene må ta på alvor ambisjonene om at elevene skal anvende kunnskaper i en sammenheng som krever refleksjon, analyse og selvstendige resonnementer. En problematisk følge av dette er at eksamensoppgavene blir for krevende for mange av elevene. Dette gjelder særlig elever som har trodd at innlæring av faktakunnskaper er unødvendig fordi man får bruke hjelpemidler. De forstår ikke at kreative tenkning og problemløsning krever at grunnleggende kunnskap er på plass og kan anvendes uten større anstrengelser.

Norsk Lektorlag ønsker ikke eksamener med ubegrenset bruk av hjelpemidler. Vi har gjentatte ganger frarådet dette. En løsning er å innføre en todelt eksamensmodell i alle fag der én del er helt uten hjelpemidler og der oppgavene gir kandidatene mulighet til å vise grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i faget. Den andre halvdelen kan så være med hjelpemidler og kreve at kandidaten viser evne til å anvende kunnskaper, analysere og resonnere. 

Relaterte lenker: 

http://www.utdanningsdirektoratet.no/Artikler/Forelopig-karakterstatistikk-skriftlig-eksamen-varen-2009/

 http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3146790.ece

http://www.bt.no/forbruker/utdanning/--Vi-blir-brukt-som-proevekaniner-561115.html