Lærerne trives

Utdanningsdirektoratet presenterte resultater fra "Teaching and Learning International Survey", TALIS 2008, 16.juni. 156 ungdomsskoler, med 2458 lærere og 153 rektorer, deltok i den norske delen av undersøkelsen.

Lærerne og skolelederne er tilfredse i yrket, og har stor tiltro til undervisningens betydning for elevenes læringsutbytte. Samtidig ser forskerne en svakt utviklet organisasjonskultur for kvalitet.

–  Det er flott at lærerne synes elever og lærere kommer godt overens med hverandre. Dette stemmer med andre undersøkelser som viser høy grad av trivsel i den norske skolen. Men det er påfallende – og ganske urovekkende at så mange som 6 av 10 lærere sier at dårlig utført arbeid tolereres på deres skole. Det gir også grunn til bekymring at bare 1 av 5 lærere stiller spørsmål for å kontrollere at elevene har forstått det faglige.  Det er synd om trivselen skulle være basert på at ingen stiller spørsmål ved kvaliteten på det faglige arbeidet, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.

–   Det foregår lite vurdering av lærerne. Dårlig utført arbeid korrigeres ikke, eller det får ikke konsekvenser, forteller prosjektleder Per Olaf Aamodt i NIFU STEP.

 Lærerne får lite kvalitativ vurdering av arbeidet. Skoleledelsen er overveiende administrativ, og skolelederne har liten evne til å ta tak i dårlig undervisning.

–   TALIS viser at lærerne anser tilbakemeldinger som positivt og som en hjelp til å forbedre undervisningen. Det er bekymringsfullt at dårlig utført arbeid synes å bli tolerert i høy grad. Vi registrerer at det er en svak tilbakemeldingskultur i hele kjeden i skolen. Dette er det grunn til å ta tak i, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter.

 Skarheim gleder seg over at lærere og rektorer trives i ungdomsskolen. Han mener at resultatene fra TALIS utgjør et viktig beslutningsgrunnlag for GNIST-partnerskapet.

Individuelt ansvar
OECD-rapporten TALIS -08 konkluderer også med at Norge har en svakt utviklet strategi for kompetanseheving.

–  Kompetanseheving fremstår og oppleves av lærerne som et individuelt ansvar. Dette synet bekreftes av skolelederne. Lærernes kompetanseheving er svakt koblet til vurdering, tilbakemelding og skoleledelse, sier Nils Vibe ved NIFU STEP.

Norske lærere deltar mindre i etter- og videreutdanning, og deltar på kortere kurs, enn for gjennomsnittet i OECD. Norske ungdomsskolelærere har i gjennomsnitt 8 kursdager i året.

Hele 7 av 10 ungdomsskolelærere ønsker mer faglig og yrkesmessig utvikling.

–  Vi ser et stort gap mellom det lærerne har gjort og det de vil. Lærerne viser til høyt arbeidspress og manglende relevant kurstilbud som årsak til at de ikke har fått den faglige utviklingen de ønsker seg, sier Aamodt.

–  30 prosent av norske skoleledere mener at undervisningen på skolen blir hemmet av mangelen på kvalifiserte lærere. Samtidig viser altså rapporten kun moderat aktivitet for å heve lærernes kompetanse. Dette er særlig skuffende sett på bakgrunn av at vi er inne i en periode der nasjonale myndigheter i flere år har satset mye ressurser på etter- og videreutdanning av lærere, sier Paulsen.

TALIS 2008 viser at 80 % av tiden i klasserommet går til faktisk undervisning. Det er små variasjoner mellom OECD-landene i tidsbruken per undervisningstime i fordelingen mellom undervisning, administrering og tid til å holde ro og orden.

 Relaterte lenker:

• Utdanningsdirektoratet Resultater TALIS 2008 
• OECD Directorate for education
• Aftenposten Norske lærere trives best
• Firdaposten Mangler kvalifiserte lærere