Erna Solberg (H) vil stille strengere krav til framtidens lærere både før de starter på studiene og i det de slutter. Høyre lover også penger til etterutdanning av lærere.Solberg sier til NRK at lærerstudentene med lavest beståttkarakterer ikke får bli lærere i fremtiden, noe som betyr at de som er D-kandidater i dag er fremtidens strykkandidater.
- Jeg sstøtter forslaget om skjerpede inntakskrav og en mer krevende grunnskolelærerutdanning. Utdanningen bør samtidig bli mer spesialisert i forhold til fag og til elevenes alder, slik at det blir rom for solid fordypning. Et studium blir mer attraktivt og interessant dersom det faktisk er krevende. Det er derfor meget gledelig at vi nå ser en tverrpolitisk enighet om at den som vil bli lærer, må kvalifisere seg faglig, det er ikke tilstrekkelig å være glad i barn, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.
Paulsen mener det derfor er en god nyhet at høyskolene avviser søkere som har for dårligere karakterer fra videregående skole ved opptaket til lærerutdanningene, selv om høyskolene da blir stående med ledige plasser. Hun forventer at den store lærersatsningen GNIST gjennom ulike tiltak vil lykkes med å heve læreryrkets status, men at det vil ta noen år å rette opp etter gamle synder.
Høyres utspill i valgkampen, og reaksjonene fra andre partier viser en stadig sterkere vektlegging av kvalitetskrav i skolepolitikken. Det er stor enighet om at lærerne skal og må ha solide faglige kunnskaper i sine undervisningsfag. Også kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) har pekt på at lærere trenger mer faglige kunnskaper innen visse områder. Han etterlyste i april i fjor, i følge NRK, flere lærere med dybdekompetanse på det kunstfaglige feltet. I den forbindelse sa Solhjell at det skal stilles like klare krav til kunnskap i de praktisk-estetiske fagene som i andre fag.
Dette er Norsk Lektorlag enig.
Relaterte lenker: