Forskriftsendring vekker frykt for gjennombyråkratisering

– Regjeringens bekymring for tidsbruken i skolen er ikke synlig i Utdanningsdirektoratets forslag til forskriftsendringer om vurdering. Vi regner med at Utdanningsdirektoratet møter så stor motbør i høringssvarene at de besinner seg, sier Paulsen.

Norsk Lektorlag avga nylig sitt høringssvar om de foreslåtte forskriftsendringene til opplæringsloven kapittel 3 og 4 og forskrift til privatskoleloven kapittel 3 og 4. Utdanningsdirektoratet hadde satt høringsfristen til 19.mars 2009.

Formaliseringstendens
– I verste fall kan utstrakte krav til dokumentasjon svekke det faglige perspektivet fordi skolens ressurser og oppmerksomhet konsentreres om å oppfylle prosedyrekrav.  De foreslåtte forskriftsendringene kan i stor grad leses som ny og sterkere vektlegging av formalprosedyrer mens liten oppmerksomhet rettes mot den innholdsmessige kvaliteten på sluttvurderingen, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.

En sterkere formalisering av den faglige underveisvurderingen innebærer en direkte inngripen i skolens pedagogiske praksis. Norsk Lektorlag mener at dette er lite hensiktsmessig i forhold til det overordnede målet som er bedre faglig kvalitet i skolen. De foreslåtte krav til prosedyrer, og til dokumentasjon av de samme prosedyrer, gir ingen sikring av selve den faglige kvaliteten i vurderingsarbeidet.

Ny elevrolle
Utdanningsdirektoratets endringsforslag gir eleven svært sterke rettigheter for å bli vurdert. 2.april skal st.melding nr.11 Læreren- rollen og utdanningen behandles i Stortinget.  Stortingsmeldingen innebærer en renessanse for den klassiske læreren. En faglig sterk lærer som stiller krav til elevene gir de beste læringsresultatene. Kunnskapskrav ses ikke lenger som en motsetning til læring og trivsel i skolen.

– Med en ”ny” lærerrolle ser vi nå behov for å få i gang en debatt om elevrollen, og elevrollens plikter og rettigheter. Det er vesentlig for oss å få klarhet i hva som kan kreves av elevene, hvilke plikter de har til å følge undervisning og å være tilstede i vurderingssituasjoner for at de kan gjøre krav på sine elevrettigheter, sier Paulsen.

Fravær uten konsekvenser?
Norsk Lektorlag advarer mot å pålegge læreren å skaffe tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse, også ved stort fravær.

Norsk Lektorlag skriver i høringsuttalelsen:
”En slik bestemmelse synes å gi læreren, som privatperson, hele ansvaret for å frambringe et faglig vurderingsgrunnlag. Vi minner om at det er skoleeier, og ikke den enkelte lærer, som disponerer arbeidstidsressursene i skolen, og som organiserer elevenes undervisning og prøvesituasjoner. Det sies i direktoratets kommentarer at læreren skal strekke seg så langt som mulig for å skaffe seg et faglig vurderingsgrunnlag. Vi mener at forskriften ikke bør inneholde formuleringer som kan tolkes dit hen at læreren har en utvidet arbeidsplikt som andre arbeidstakere ikke har. Formuleringen om at eleven har rett til vurdering, også ved stort fravær, innebærer i praksis at det må skaffes vurderingsgrunnlag utenom de undervisnings- og arbeidsplaner som arbeidsgiver / skoleeier har lagt for skolen. Å lage ekstra prøver og arrangere ekstra vurderingssituasjoner for enkeltelever utenom ordinær undervisning krever egne ressurser til administrasjon slik at eleven ikke tas ut av undervisningen i andre fag for å bli vurdert i ett fag. Dersom mange elever ved en skole har et stort fravær, vil denne bestemmelsen utløse relativt store ressurser i form av lærerarbeidstid. Dersom skoleeier ikke er villig til å stille slike ressurser til disposisjon, vil læreren presses til å sette karakterer selv om han/hun mangler et faglig forsvarlig grunnlag for det. Dette vil svekke kvaliteten i hele vurderingssystemet.

Norsk Lektorlag mener at det eksplisitt bør sies i forskriften at vurderingsgrunnlaget skal omfatte samtlige læreplanmål i det aktuelle faget, slik at en elev som bevisst unndrar seg vurdering i deler av læreplanmålene, ikke har rett til vurdering.

Norsk Lektorlag ber om at direktoratet gjør en mer grundig vurdering av skolens reaksjonsmuligheter ved skulk. Det er et økende problem at elever som har et stort og ureglementert fravær, likevel beholder elevstatus og rett til sluttvurdering. På dette området bør det muligens være ulike bestemmelser for grunnskolen og videregående skole. Norsk Lektorlag ber derfor om at denne bestemmelsen får en form som klargjør ansvarsforholdet mellom elev, lærer og skoleeier i forhold til å skaffe grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven.”

Elevsamtaler som vil sprenge budsjettrammene
Forslaget om at faglærer hvert halvår skal gjennomføre en samtale med eleven om kompetansemåla i faget, innebærer etter Norsk Lektorlags syn en klar styrking av elevens rett til individuell faglig oppfølging, og vil kreve endret praksis. De foreslåtte tiltakene vil sprenge dagens ressursrammer.

– Vi går i mot forslaget om innføring av elevsamtaler om kompetansemålene hvert halvår, og er ikke enig med direktoratet i at dette er vanlig praksis i videregående opplæring i dag.  Dersom man velger å innføre formaliserte halvårlige samtaler med underveisvurdering i fag uten at det organisatorisk og budsjettmessig legges til rette for ordningen, vil det svekke kvaliteten i skolen. Slike ordninger omtales i andre sammenhenger som ”tidstyver”. Norsk Lektorlag kan derfor ikke støtte forslaget slik det foreligger, forteller Paulsen.

Uenighet om svak vurderingskultur
NLL mener at Utdanningsdirektoratet i for liten grad tar utgangspunkt i forskjellene mellom de ulike trinnene i norsk skole. Direktoratet skriver at ”det er svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen.”

– Norsk Lektorlag er ikke enig i at dette er en korrekt vurdering av tilstanden i videregående skole, og særlig ikke i studiespesialiserende program. Norsk Lektorlag mener at i fag med sentralgitt eksamen, også på ungdomstrinnet, er det opprettholdt en god vurderingskultur i skolen. Her finnes det et tolkningsfellesskap blant sensorene som bør utvikles og styrkes, sier Paulsen.

Alle kompetansemål med i sluttvurderingen
NLL mener at alle kompetansemålene må telle i sluttvurderingen, og at forskriften må presisere dette på en mer tydelig måte.

– Vi foreslår at sensorene kan avgjøre hva eleven skal eksamineres i ved lokalgitt eksamen, forteller Paulsen.

NLLs forslag til forskriftstekst er: ”Sensorane avgjer kva eleven skal eksaminerast i. Eksamineringa skal gi eleven høve til å syne kompetanse i så stor del av læreplanen som mogleg. Dersom det er usemje om kva eleven skal eksaminerast i, er det den eksterne sensoren som avgjer. ”

Det bør videre gå klart fram av forskriften at forberedelsesdelen av eksamen ikke skal inngå i vurderingsgrunnlaget.

– I dagens praksis ser vi eksempler ved lokalgitt eksamen der egentlig eksaminering erstattes av at elever kun presenterer produkter fra foreberedelsestida og i liten grad eksponerer egen kompetanse under selv eksamen, forteller Paulsen.

Fare for dobbel byråkratisering
Norsk Lektorlag støtter ikke Utdanningsdirektoratets forslag som går i retning av flere lokale varianter, og ser det ikke som hensiktsmessig at lokale skoleeiere i stor grad skal avgjøre hvordan vurderingssystemet skal praktiseres.

– Å overlate sentrale avgjørelser til lokale skoleeiere er ikke veien å gå. Det er grunn til å tro at det fører til dobbeltarbeid. Vi er ikke enige i at skoleeier skal avgjøre krav til form, omfang og innhold i dokumenteringen av underveisvurdering, foreslått i § 3-16. De første rapportene som evaluerer Kunnskapsløftet, viser at flere lokale utgaver av styringsdokumenter ikke sikrer bedre kvalitet men tvert imot fører til dobbeltarbeid og økt byråkratisering, forteller Paulsen.

 

Relaterte dokumenter:
• Norsk Lektorlags høringsuttalelse om forskriftsendring vurdering (12.03.09) (pdf)

Relaterte lenker:
 

• Utdanningsdirektoratet Høring om vurdering
• Morgenbladet Flere puter under armene
• Stavanger Aftenblad Det vil gnistre i norsk skole
• Lektor Akses ’ skoleblogg