– Jeg ser på slike forslag som uttrykk for en lite gjennomtenkt arbeidsgiverpolitikk. Man ønsker åpenbart å vise handlekraft og gjøre noe, og så kommer man med et slikt påfunn, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.
Norsk Lektorlag mener at skolen trenger en lønns- og personalpolitikk som er systematisk og langsiktig, og som skaper tillit til at fylkeskommunen er en arbeidsgiver med et seriøst ønske om å rekruttere og beholde høyt utdannede mennesker.
– Dersom fylkeskommunen vil dele ut engangsbeløp til ansatte, bør den opprette en velbegrunnet stipendordning som kan stimulere til faglig utvikling. Det bør også være full åpenhet om vurderingskriteriene og begrunnelsene ved tildeling av stipendmidler. Forslaget om å skyve avgjørelsen over på en slags anonym avstemming, vitner om at man ikke riktig vet hvordan man skal håndtere det krevende arbeidsgiveransvaret for skolen. Dessverre skaper slike forslag mistillit til fylkespolitikernes evne til å bære ansvaret som skoleeier. Flere vil etterlyse sterkere statlig styring, sier Paulsen.
Debattinnlegg av Svein Einar Bolstad, Leder i Hordaland Lektorlag
Å lære barn og unge å ta ansvar for sine handlinger, er en viktig oppdrageroppgave for hjem og skole. Enkelte politikere synes å overse dette når de oppfordrer til handlinger uten fare for konsekvenser.
Siste påfunn i serien av skolestunt er forslaget fra Høyre om 100.000 kroner til premiering av Hordaland fylkes 4 beste lærere, 25.000 til hver. Man tenker seg ifølge BA 25/11 en slags juryavstemming. Dette minner mest av alt om et umodent fjortisutspill der popularitetstoppen premieres som idol. En avskyelig måte å behandle ansatte på. Elever skal stemme frem den beste læreren. Følgen av at noen stemmes inn, er at alle de andre stemmes ut. Tror politikerne virkelig at lærerne vil gjøre en ekstrainnsats for å delta i et lotteri med mikroskopiske vinnersjanser? Forslaget vitner om en urealistisk holdning til hva som skal til for å få gode lærere. Følelsen av trakassering av ansatte er påtrengende.
Intern splid, smisk og servilitet kan lett bli resultatet. Opplegget virker så useriøst at det er grunn til å spørre Høyres leder, Erna Solberg, om hun virkelig stiller seg bak sine partifellers forsøk på personalbehandling av fylkesansatte. Aksepterer Høyre at lønnsmidler fordeles via popularitetsavstemminger? Er dette veien til bedre lærere og lektorer og til bedre undervisning? Hvilke andre metoder er vurdert? Hvorfor er ikke de ansattes fagforeninger tatt med på råd?
Det fins tusenvis av dyktige, pliktoppfyllende, hardtarbeidende faglærere og lektorer som samvittighetsfullt utfører sine oppgaver etter beste evne og skjønn. De blir aldri påskjønnet økonomisk for ekstrainnsats. De får aldri ros fra overordnede for sin innsats. Rektor som pedagogisk veileder er oftest totalt fraværende. Etter- og videreutdanningstilbud fins for det meste bare på papiret og i festtaler. Blir de kontaktet av rektor, er det gjerne anonyme beskyldninger som ligger bak. Slikt tas seriøst. Eleven i sentrum. Kunden har alltid rett.
Jeg mener ikke å kritisere elevene, men dem som vedtar opplæring til uansvarlighet. Fylkespolitikerne har bestemt at elever helt anonymt og risikofritt kan kritisere sine lærere i undersøkelser som ledelsen får tilgang til. Jeg kjenner tilfeller der den anklagede faktisk har brutt sammen på grunn av udokumenterte anklager man ikke får vite opphavet til og derfor vanskelig kan imøtegå. Lærere er også mennesker. De har krav på rettsbeskyttelse.
Alle påfunnene med avstemming og anonymitetsbeskyttelse vitner om en grunnleggende mistillit overfor en hel yrkesgruppe: Lærerne gjør ikke jobben sin, og de må derfor kontrolleres og vurderes, uansett metode. Hevngjerrige politikere og elever kan man også se for seg. Elever som blir irettesatt eller ikke får gode karakterer på dårlige prestasjoner, gis anledning til hevn. Dersom målet er et kunnskapsløft, kan resultatet gjerne bli det motsatte: ettergivenhet og et svekket nivå fordi lærerne ikke orker presset med å stille krav og gi anmerkninger hvis de etterpå skal dømmes anonymt og straffes med manglende lønnsopprykk, refs eller utfrysing. Prisen for å tekkes elevene og score bedre på neste meningsmåling kan bli høy for norsk skole.
Undervisningspersonalet er positiv til kvalitativ evaluering. Vi kan tåle kritikk og forholde oss profesjonelt til den, men den må være saklig, og vi må vite hvor den kommer fra. Bare slik kan den takles rasjonelt og føre til konstruktive endringer.
Opplæringen i anonym feighet og uansvarlighet må stoppes."
Relaterte lenker: