Rekruttering i kommunal sektor

Det skriver Akademikerne i et innspill til KS om arbeidskraft og rekruttering i kommunesektoren. Leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen påpeker i brevet til KS utfordringer knyttet til rekruttering i kommunesektoren sett med lektorlagets øyne. For øvrig har Arkitektenes Fagforbund, Norsk Psykologforening og Norges Juristforbund bidratt spesielt i Akademikernes anbefalinger.

Dyrt å spare
Den faglige kompetansen i skolen svekkes på tross av nasjonale ambisjoner om det motsatte. Utdanningsnivået til læreren er viktig for elevenes læringsutbytte. Norske kommuner og fylkeskommuner har ikke lagt stor nok vekt på å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft til undervisningsstillinger, skriver Akademikerne til KS.

- Minimumskravene for faglig kompetanse for å undervise i fagene i skolen må respekteres, og fagmiljøene i skolen må bygges systematisk opp. Det bør bli slutt på stillingsannonser som søker etter ”lærer” i videregående skoler der man trenger universitetsutdannede adjunkter og lektorer, sier Paulsen.

Norsk Lektorlag anbefaler KS å respektere minimumskravene for faglig kompetanse for å undervise i fagene i skolen, og at det bør bli slutt på stillingsannonser som søker etter ”lærer” i videregående skoler der man trenger universitetsutdannede adjunkter og lektorer.

Faglige miljøer for skolefagene
Når fagmiljøene på en skole svekkes, merkes det ikke nødvendigvis av dem som er inne i miljøet. Med dagens mulighet til ”lokale tilpasninger” kan man unngå å registrere at det skjer en faglig svekking - inntil man utsettes for ekstern vurdering. Skoler med svak fagmiljøer er imidlertid lite attraktive arbeidsplasser for lektorer. I kommuner og fylkeskommuner trengs det ikke bare ”skolefaglige” fagmiljøer, men også faglige miljøer for skolefagene.

- Det kan være aktuelt med interkommunalt samarbeid, ikke minst mellom kommuner og fylkeskommuner, for å bygge opp fagmiljøer i de forskjellige skolefagene. I skolen bør det dessuten utvikles pedagogisk/faglige karriereveier slik at ikke karriere i skolen betyr at man må gå over i administrative/ lederstillinger, sier Paulsen.

Reduser arbeidsbyrden i innføringsperioden
Norsk Lektorlag har registrert at arbeidsbyrden oppleves som uventet stor for unge, nytilsatte lektorer i videregående skole. KS bør derfor vurdere om årsrammene i fag bør reduseres for unge for å lette arbeidsbyrden i en innføringsperiode, for eksempel i de tre første årene i yrket. KS bør også bidra til at lærerutdanningene legger de reelle arbeidstidsordningene i skolen til grunn i studentenes opplæring slik at man unngår det mye omtalte praksissjokket i møtet med skolehverdagen.

De høyest utdannede lærerne blir snart pensjonister
Utdanningsdirektoratets kartlegginger av lærerkompetansen i grunnskolen og i videregående skole viser en jevn negativ utvikling.

- Alderssammensetningen blant undervisningspersonalet viser at vi står foran en formidabel svekking av den faglige kompetansen i skolen dersom skoleeierne ikke setter inn et krafttak. Det er de eldste i undervisningspersonalet som har mest utdannelse. I 2007 var 18 % av lærerne i fremmedspråk over 60 år. 25 % av matematikklærerne og 14 % av norsklærerne ved Vg2 og Vg3 i studiespesialiserende program var over 60 år i 2007.

I rapporten Veien mot kunnskapslandet framgår det at 70 % av de eldste som underviser i allmennfag/studiespesialiserende program er lektorer. Blant de yngste er det kun 30 % lektorer. Det vil si at undervisningsarbeidet på det høyeste faglige nivået i skolen i stor grad opprettholdes av seniorene. Fra 1999 til 2005 ble det også færre lærere i grunnskolen med minst 60 studiepoeng i fagene de underviste.

I 2007 var det i allmennfaglig studieretning (nå studiespesialiserende program) i videregående skole svært mange lærere som underviste i fag der de hadde utdannelse under det forskriftsfestede minimumskravet på 60 studiepoeng. I norsk hadde 14 %, i engelsk 13 %, og i matematikk hadde hele 26 % mindre enn kravet som Opplæringslova stiller ved tilsetting.

Behold seniorer gjennom kompetansebygging og lønn
I seniortiltakene rettet mot lektorer og universitetsutdannede adjunkter bør man se nærmere på de relative lønns- og arbeidsforhold som gjaldt den gang disse seniorene i sin tid ble rekruttert til yrket, altså i perioden 1970 -1980. Ikke minst vil mer fleksible arbeidstidsbetingelser og mindre byråkrati og mer interessante faglige arbeidsoppgaver kunne bidra til at flere velger å fortsette i yrket etter at pensjonering er en mulighet.

Relaterte lenker:

• Innspill fra Akademikerne til KS angående arbeidskraft og rekruttering (pdf)
• Utdanningsdirektoratet: Utdanningsspeilet