Ønsker rett til videreutdanning for lærere

Det krever et nasjonalt system som forplikter skoleeier til å rapportere om kompetanseutviklingen ved skolene.

 
Kunnskapsdepartementet arbeider med en melding om lærerrollen og lærerutdanningen og har i statsbudsjettet satt av 400 millioner til å etablere et varig videreutdanningssystem for lærere. Leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen arbeider for å påvirke den framtidige lærerutdanningen. Nylig presenterte hun Norsk lektorlags perspektiver på videreutdanning på et seminar i regi av Venstre på Stortinget.

Beskjeden satsing i videregående
Norsk Lektorlag mener at strategien for etter- og videreutdanning i perioden 2003-2008 i liten grad har truffet en stor lærergruppe i den videregående skolen, nemlig lektorer skole med høy kompetanse i undervisningsfag.

FAFOs følgeevaluering av strategien viser at i 2007 gikk kun 9 prosent av midlene i Kompetansestrategien til videreutdanning for lærere i videregående skole. Det har vært særlig skuffende at etter- og videreutdanning i språkfag for lærere i videregående skole har vært såpass beskjeden. Gjennom en årrekke har språklæreres faglige oppdatering vært sett på som en privatsak, eller kanskje til og med en feriesak, forteller Paulsen.

Paulsen advarer mot å gjøre den samme feilen om igjen.

– Lektorer med høy kompetanse i undervisningsfag som tok sine siste eksamener for 30 år siden, trenger faglig og fagdidaktisk oppgradering for å motiveres til å stå i undervisningsstilling så lenge som mulig, sier Paulsen.

Ønsker sertifiseringsordning
Norsk Lektorlag mener at det må etableres et varig system for videreutdanning, som må fundamenteres i kompetanseforskriften.
 
– Det må stilles strengere krav til kompetanse for å undervise og for å sette standpunktkarakterer, først og fremst for å forplikte skoleeierne. Vi ber Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan en sertifiseringsordning kan knyttes til
videreutdanningssystemet. En sertifiseringsordning kan gjøres individuell og rettes mot den enkelte lærer eller den kan gjelde en skoles fagmiljø og sammensetning av lærere relatert til fag og årstrinn, sier Paulsen.

Nasjonal koordinering
Norsk Lektorlag ønsker nasjonal styring og koordinering av videreutdanningstilbudet for lærere.

–  Det er uheldig dersom samtlige høyskoler prøver å utvikle videreutdanningstilbud som kan ”treffe” flest mulig studenter i sitt nærområde. Vi er lei av sløsingen med ressurser som skjer når alle tilsatte på en skole sluses inn på samme kurs. Generelle kurs som tilbys til så mange, treffer ingen godt nok. Begrepet tilpasset opplæring bør også gjelde innen videreutdanning av lærere, og for de fleste er kvalitet og relevans viktigere enn at tilbudet er nært geografisk, mener Paulsen.

På venstres seminar om videreutdanning av lærere var lektorlaget invitert til å komme med sine vurderinger sammen med andre fagfolk og representanter fra ulike organisasjoner.  Bidragsyterne var samstemte om behovet for studiepoeng-givende videreutdanning, i motsetning til etterutdanning i form av korte kurs.

For passive skoleeiere
Professor i samfunnsøkonomi Torberg Falch fra NTNU er enig med lektorlaget i at skoleeiere og skoleledere er nøkkelpersoner for å få på plass et godt system for videreutdanning.

–  For å få til gode etter- og videreutdanningstilbud må skoleeiere og skoleledere systematisk gå gjennom behov for kompetanse. De må være krevende i sin etterspørsel og selektivt oppfordre de lærerne som har mest behov for påfyll. Mitt inntrykk er imidlertid at skoleeierne er svært passive. De må bli bedre på å kjenne til hvilken kompetanse de har på skolen, sa Falch på Venstres seminar.

– Vi må skape gode incentiver. Det må ikke lønne seg for skoleeier å sitte med dårlig utdannet personale, eller forsømme de. Hovedutfordringen er å få skoleeierne til å ta ansvar, avslutter Paulsen.

Relaterte lenker:

• Venstre vil ha utdanningsløft
• Venstre, Skolepolitikken mangler kraft og langsiktighet