– Strategien er i stor grad en minstemålstrategi som forsøker å rette opp noen tidligere feilgrep. Den vil i hovedsak gi lærere som underviser i matematikk, engelsk, norsk og samisk videreutdanning i disse fagene. Ny forskrift om kompetansekrav på ungdomstrinnet tilsier at det må settes inn ekstra innsats på disse områdene, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen.
Norsk Lektorlag har sammen med andre lærerorganisasjoner, KS og universitets- og høgskolerådet bidratt i strategiarbeidet. Lektorlaget har argumentert for at statlige midler først og fremst skal gis til videreutdanning, definert som kompetansegivende utdanning målt i studiepoeng. Det er positivt at det i denne omgang var enighet om at strategien skal rettes inn mot formell videreutdanning.
– Norsk Lektorlag mener at strategien også burde innrettes mot lektorer som nærmer seg AFP-alder og som trenger faglig påfyll for å motiveres til å stå lenger i yrket. Vi mener også at lektorer med språkfag trenger studieopphold i de aktuelle språkområdene. Vi har registrert at den politiske ledelsen i departementet prioriterer annerledes. Strategien foreslår imidlertid at noen midler avsettes til det som kalles ”andre fag”. Fysikk, kjemi og yrkesfaglige programfag peker seg ut som særlig aktuelle områder nasjonalt, sier Paulsen.
Tid til videreutdanning
Strategien innebærer bl.a. at de som tar videreutdanning vil frigjøres fra deler av sine ordinære oppgaver. Dersom en lærer velger å ta 60 studiepoeng i løpet av et år, tilsvarer det et fulltidsstudium. Denne læreren må likevel undervise i 20 % stilling. Stat og kommune vil til sammen dekke vikarutgiftene for 80 % av stillingen.
Lite for lektorene
Videreutdanningsstrategien treffer i liten grad Norsk Lektorlags medlemmer.
– Det er symptomatisk at lektorene usynliggjøres og alltid havner bakerst i køen når det blir snakk om videreutdanning. Venstres Odd Einar Dørum har med rette argumentert for at lærergruppene bør ha både rett og plikt til etter- og videreutdanning med jevne mellomrom i løpet av yrkeslivet. Kunnskapsdepartementet har varslet at de ville utvikle og iverksette et varig system for videreutdanning for det pedagogiske personalet. Nå venter vi på hva dette vil innebære, sier Paulsen.
Ønsker innspill fra medlemmene
– Strategien sier at skoleeierne og skolene må ha langsiktige og systematiske planer for kompetansebygging, og Norsk Lektorlags tillitsvalgte bør engasjere seg i dette. Vi er en av partene som skal følge utviklingen nøye. Vi vil vurdere innretningen på systemet dersom deltakelsen og gjennomføringen ikke er som ønsket. Vi vil trenge innspill fra tillitsvalgte og medlemmer om hva som skjer på skolene slik at kursen kan korrigeres underveis, sier Paulsen.
Det er avsatt totalt 370 millioner til videreutdanning i 2009. Målet er at 2500 lærere til enhver tid skal ta videreutdanning som tilsvarer 60 studiepoeng.
Relaterte lenker: