Logg inn
Ber foreldre etterspørre faglig kompetanse i skolen
Fylkesleder i Troms Lektorlag Geir Åge Svenning gikk nylig ut i avisa Nordlys med en klar oppfordring til foreldre om å etterspørre faglig kompetanse i skolen.
- Skal vi få endret holdningene til kunnskap i skolen, må foreldrene presse på. Uansett utdanningsbakgrunn og arbeid, ønsker alle foreldre at barna skal lykkes i skolen. Sosial utjevning går via utdanning og da må alle barn få oppleve engasjerte lærere som kan fagene de underviser i. De som tilsetter lærere må slutte å se på lønnskostnadene som en del av skolehverdagen. En rektors viktigste jobb er å skaffe sin skole de best kvalifiserte lærerne, ikke de som oppfyller minimumskravene. Vi trenger ikke rektorer som ikke tenker på barnas læringsutbytte, sier Svenning.
Hva er den viktigste skolepolitiske saken for deg som fylkesleder?
- Den viktigste saken for tiden er forslaget til ny lærerutdanning ved universitetet i Tromsø. Det er lagt frem et forslag om 5-årig master for alle lærere med større vekt på fag og forskning enn tidligere utdanninger har hatt. Forslaget ser ikke dårlig ut, men det ligger inne en egen lærerutdanning som skal dekke 5.-13. trinn i tillegg til den eksisterende som dekker 8.-13. trinn. Det mener vi er en dårlig løsning. Vi kan ikke se at en på 5.trinn har samme faglige og sosiale behov som en elev på 13.trinn. I større sammenheng er jeg opptatt av Karlsen-utvalget og deres forslag om studiekompetanse til alle som har fullført videregående opplæring. Det er etter min mening et meningsløst forslag , og i argumentasjonen har utvalget sagt to motstridende ting. For det første vil de ha mer yrkesrettet utdanning og for det andre mener de at elevene på denne måten vil bli bedre kvalifisert til høyere utdanning. For meg henger ikke dette sammen.
Hvordan vil du beskrive tilstanden i norsk skole?
- Norsk skole har vært preget av frykten for å sette krav til barna og læringsmiljøet deres . Av frykt for å skape skoletapere, har norsk skole skapt flere tapere enn noen gang. Det som også har preget norsk skole, har vært letingen etter den pedagogiske gullgruven. Det har vært mange og lange pilgrimsreiser hit og dit for å finne gullresepten. Norsk skole har manglet pedagogisk selvtillit. Løsningen er i realiteten enkel, men kjedelig: Hardt arbeid. Å ikke sette krav og ha forventninger, er å ikke ta barn og unge på alvor som mennesker.
Hvis du fikk være Kunnskapsminister for en dag, hva ville du gjort?
- Gitt norsklærerne er bedre arbeidsdag. Det snakkes mye om realfagskrise i norsk skole, men rekrutteringen til norskfaget kan bli enda mer problematisk, og det ingen tvil om at det henger sammen med arbeidspresset i faget.
Hva mener du er de viktigste årsakene til rekruttering til Norsk Lektorlag?
- Rekrutteringen er tredelt. De som lokale tillitsvalgte rekrutterer inn, de som blir oppmerksomme på oss via media og de som finnes frem til oss selv. Spesielt er det viktig med gode lokale tillitsvalgte. Medlemsøkningen kommer også av at NLLs skolepolitikk vinner større og større gehør i skole-Norge.
Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag?
- Tydelig og klar skolepolitikk i tillegg til at vi er en medlemsnær organisasjon.
Svennings leserinnlegg i Nordlys:
| Foreldre - spør skolen om faglig kompetanse Resultatene av de nasjonale prøvene er nå klare. De viser at en del norske skoler har et stykke igjen å gå før elevene deres er på et akseptabelt nivå i norsk, matematikk og engelsk. Det er et samfunnsproblem at barn ikke lærer det de skal på skolen, og det er en tragedie for de barna som går ut av skolen uten basiskunnskapene i orden. Det er skolens samfunnsoppgave å hindre at dette skjer. Vi har en skole med en uttalt målsetting om å utjevne sosiale forskjeller, men realiteten er at skolen ikke klarer dette. Barn av foreldre med høy utdanning gjør det bedre på skolen enn foreldre med lav utdanning. Skolen er med på å reprodusere sosiale forskjeller, ikke utjevne dem. Det kan være flere årsaker til dette, men en av dem er en negativ holdning til faglig kunnskap og kompetanse som alt for lenge har fått råde i deler av norsk skole. Man har vært redd for å skape tapere i skolen, men resultatet et blitt motsatt. Fordi man ikke har satset på kompetanse, har vi fått for mange elever som er funksjonelle analfabeter når de går ut av ungdomsskolen. En av løsningene på problemet er å tilføre skolen kompetanse gjennom fornuftig ansettelsespolitikk og etter- og videreutdanning. Dessverre har vi for mange tilfeller i norsk skole av rektorer og kommuner som ikke ansetter den beste, men billigste arbeidskraften. Alt for mange som har ansvaret for å forvalte norsk skole, velger budsjett og de billigste lærerne fremfor faglig kompetanse. Da velger de også at ditt barn skal få en dårligere opplæring enn det kunne ha fått. Sammenhengen mellom lærerens kompetansenivå faglig og læringsresultatet til elevene er klar. Min oppfordring til deg som forelder er derfor å spørre lærerne som underviser ditt barn om hvilken kompetanse de har, spør rektoren på din skole hvilke lærere som ansettes og om hvordan den samlede kompetansen i lærerkollegiet er. Ditt barn fortjener de beste lærerne, ikke de billigste! |
Geir-Åge Svenning er fylkesleder i Troms lektorlag. Han er 38 år og utdannet cand.phil. med hovedfag i historie, mellomfag i samfunnskunnskap og grunnfag i nordisk.
Lektorbladet
