Anonym vurdering av lærere

Av Gro Elisabeth Paulsen, leder NLL

Oslo Lektorlag har kommet med innspill i denne saken. Våre innvendinger mot at evalueringen skal foregå anonymt er dessverre ikke blitt tatt til følge. Flere av spørsmålene har også fått en utforming som vi har hatt innvendinger mot.  

Innføringen av anonyme, nettbaserte lærervurderinger synes å være en ny trend innen skolepolitisk ledelse. Stadig flere fylkespolitikere mener at elever anonymt og elektronisk skal rapportere om hvordan de opplever undervisningen til navngitte enkeltlærere. Resultatet av de anonyme tilbakemeldingene skal så brukes av skolenes ledelse for å ta tak i lærere som ikke gjør arbeidet sitt godt nok.

Evalueringen i Oslo føyer seg inn i rekken av politisk styrte tiltak i skolen som springer ut av den gode og uangripelige hensikt å skape en bedre skole. Mange vedtak preges mer av behov for å markere handlekraft enn av pedagogisk analyse. Likevel våger de færreste protestere – og aller minst den enkelte lærer – for slik å trekke mistankens blikk mot seg og framstå som motstander av fremskritt og framgang. Det er imidlertid fullt legitimt å debattere klokskapen i slike politiske vedtak – og om det er sannsynlig at effekten blir den man håper på. Hva er fordelene og ulempene ved elektroniske og anonyme vurderinger av enkeltlærere? Hva blir den pedagogiske virkningen for elevene? Hva blir den personalpolitiske effekten i undervisningspersonalet? Styrker dette skoleledelsens evne til å løse pedagogiske eller personalpolitiske problemer?

Usaklig vurdering
Lokalpolitikernes begrunnelse for den anonyme lærerevalueringen bærer dessverre bud om en klar mistro til lærernes profesjonalitet. Det vises ofte til at anonymitet er nødvendig for at eleven ikke skal frykte at hun kan "bli tatt" av læreren etterpå, med nedsatte karakterer og anmerkninger som resultat. Dette er sterk kritikk. Vi har et problem dersom elevene opplever at fagkarakterene baseres på trynefaktor.

Et annet problem er at PISA-rapporten viser at norske elever markerer seg internasjonalt med en påfallende tendens til å overvurdere egne faglige prestasjoner. Samtidig har evalueringen av L-97 pekt på at lærere bruker ettergivenhet som undervisningsstrategi og unngår å gi elevene klar faglig kritikk. Kunnskapsløftet skulle i utgangspunktet rette på dette, og det er vanskelig å se at prinsippet om anonym vurdering da er et skritt i riktig retning. Politikernes vedtak viser at de faktisk mistenker at lærere lar personlige sympatier og antipatier styre karakterer. På en slik bakgrunn blir det underlig at de samme politikere ikke innser faren for at lærere kan reagere med å bli enda mer ettergivende. Ved å smigre elevene med kjempegode karakterer kan lærere oppnå gode skussmål i elevvurderingen. Slik kan problemet skyves videre til kolleger på neste trinn, som kan bli meget upopulære hvis de prøver å stramme inn. Dersom politikerne virkelig tok dette faglige vurderingsproblemet alvorlig, burde de innføre eksamener med ekstern sensor i alle fag og slik gjøre elevene mindre avhengige av faglærers karaktersetting.

Anonymitet er problematisk
Elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid og skal ha innflytelse på egen skolehverdag. I den prosessen bør de også læres opp til å bli myndige og demokratiske samfunnsborgere. Den generelle læreplanen peker på at skolen både skal bryte med selvopptatthet og gi styrke til å stå alene. Da er anonym, nettbasert vurdering av enkeltpersoner neppe god pedagogikk. Når skolen som institusjon applauderer anonym vurdering av enkeltpersoner, svekker den idealet om at man skal stå ved egne ytringer. I mars 2007 meldte mediene at justisminister Storberget slo alarm mot digital mobbing etter å ha lest en rapport fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO om hvordan mobbing og seksuell trakassering via mobil og Internett vokser i omfang blant ungdom. Nettopp den anonymiteten og isolasjonen som elektroniske medier gir, brukes som forklaring på at hjerteløsheten tar overhånd. Skolen skal være en motkraft mot dette og bør øve elevene i en saklig og åpen vurderingskultur.

Heving av statusen?
Statsministerens nyttårstale inneholdt et budskap om at lærernes status i samfunnet bør heves. Manglende rekruttering til læreryrket bekymrer. Nå vil Kunnskapsdepartementet starte en reklamekampanje for å heve læreryrkets status. Det er vanskelig å se at ordningen med anonym lærerevaluering vil bidra til å heve yrkets status. Det er heller en fare for at ordningen kan skade både arbeidsmiljø og læringsmiljø i skolen. Lærere er meget bekymret for egen rettsikkerhet i forhold til hvordan informasjonen fra den anonyme vurderingen skal brukes.

Artikkelen er noe forkortet og redigert for nettpublisering. Den er tidligere publisert i sin helhet i Lektorbladet nr 2-2008.