Den stadig videre tilgangen til internett på eksamen i videregående skole ble problematisert av lektor Geir Olav Kinn i Aftenposten (publisert på Lektorbloggen 8. februar). Direktør Sissel Skillingshaug i Utdanningsdirektoratets møtte Kinn til debatt i Dagsnytt 18 (sendingen kan sees her, eller høres her). Skillingshaug svarte 9. februar i Aftenposten med innlegget «Utdanningsdirektoratet åpner opp for virkeligheten» (ikke tilgjengelig på nett), her svarer professor Kaare Skagen og Kinn om internett på eksamen.
Utdanningsdirektoratet lukker øynene for skolevirkeligheten
av Kaare Skagen, professor dr.philos., Oslo Met – Storbyuniversitetet
Udir starter et forsøk med å arrangere eksamen i noen fag i videregående skoler der elevene skal ha tilgang til åpent Internett. De pedagogiske konsekvensene er mindre motivasjon og innsats fra elevene i disse fagene siden eksamensstoffet er tilgjengelig på Internett. Konsekvensene for arbeidsgiver er at de ikke lenger vet om eksamensresultater er pålitelige. Og reformen skaper urettferdighet mellom elevene som konkurrerer om studieplasser.
Til eksamen er det like viktig som kildebruk at Internett krever personlig faglig kunnskap. Og denne kunnskapen må være lagret i elevenes hjerner slik at de kan skille mellom relevant og irrelevant, god og dårlig kunnskap. Slik kunnskap må prøves på skoleeksamener uten andre hjelpemidler enn egen kunnskap.
Udir viser til at ordningen skal evalueres. Mye plagiat og antagelig juks lar seg rett og slett ikke dokumentere, fordi sensorer og skole ikke har oversikt og kontroll på hvilke kilder og hjelp som er brukt ved eksamensbesvarelsene. Da vil heller ikke evalueringen legge vekt på dette. Kunnskapsministeren har ansvaret for at eksamen nå undermineres i norsk skole. Det virker utrolig at en regjering med en konservativ kunnskapsminister skal stå i spissen for gammelradikale reformer som det lukter eksamensfri skole av.
Mer eksamensjuks
Geir Olav Kinn, lektor, Mysen videregående skole
Utdanningsdirektoratet innfører full internettilgang i syv fag ved eksamen i videregående skole til våren. Sissel Skillinghaug kommenterer i Aftenposten 9. februar mitt tidligere innlegg om dette. Dessverre viker hun unna hovedpoenget: Elevene vil kunne kommunisere med andre under eksamen og dermed skaffe seg urettmessig hjelp. Hun sier hun har tillit til at skolene har gode rutiner for eksamensgjennomføringen. Men skolene sier selv at de ikke har noen mulighet for å hindre denne typen juks.
Skillinghaug håper en evaluering av ordningen kan fortelle om direktoratet er på rett kurs. Det finnes allerede en evaluering på direktoratets egne nettsider, etter at noen skoler prøvde ut full internettilgang i 2015. Der sier 73 prosent av sensorene som var med på forsøket, at de mener det er lettere å fuske på eksamen med nettilgang enn uten.
Kjerneproblemet er uansett at fusk som består i at elever henter hjelp fra andre i form av gode råd til problemstillinger, disponering eller vektlegging, ikke vil kunne avsløres. Heller ikke en nyskrevet besvarelse fra en medsammensvoren som en elev vil kunne hente inn.
Det er i dag allerede adgang til svært mange hjelpemidler på eksamen, også utvalgte nettsteder som skolene har kontroll på. Så lenge ingen kan hindre kommunikasjon ved åpent nett, bør ikke ordningen utvides. Det er også paradoksalt at direktoratet skriver om oppgavene som skal gis til våren at det «ikke er nødvendig å ha åpen adgang til internett for å løse dem». Da kan det vel ikke haste slik med å åpne nettet helt?
Innleggene er også publisert i Aftenposten.