image-6
Lektorbloggen

Lytt til forskning og fagfolk

Fylkespolitikere i Rogaland vil utsette elever for forsøk med senere skolestart. Alle potensielt berørte satser på at akkurat de ikke rammes av forsøket, og søvnforskere er meget tilbakeholdne med å anbefale senere skolestart.
AVKristin Beate Auestad
19. februar, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

I høstmørket i fjor vedtok fylkespolitikerne i Rogaland at elever skal utsettes for forsøk med et par timer senere skolestart ved inntil fem videregående skoler. Politikerne mener de både skal forhindre frafall, og få bedre læringsmiljø og skoleresultater. Det er jo rene kinderegget! Da nyheten kom ble jeg, som lektor og som mor til barn i skolen, i første omgang overveldet. Men høstmørket ble vintermørke, og glemselens slør senket seg; det kunne jo bare være en vond drøm. Nå slipper vinteren taket, dagene blir lengre og med de første vårtegna kommer snart planene om hvordan senere skolestart skal utformes, rent praktisk. Jeg antar fylkesadministrasjonen har sin fulle hyre med å finne gode løsninger.

Hvem skal være forsøkskaniner?
En av grunnene til at vedtaket hittil ikke har vakt mer enn hoderisting og lett uro, er at alle potensielt berørte satser på at akkurat de ikke rammes av forsøket. Hvem bør være forsøkskaniner? Det naturlige ville kanskje være å velge skoler med stort frafall og svake skoleresultater, når det er dette man vil komme til livs. Det er større frafall ved yrkesfag enn studiespesialisering. Men yrkesskoler skal forberede elever for læretid, og det vil være underlig om fremtidige lærlinger skal venne seg til forsinket oppstart, for hva vil bedriftene som tar elever i lære, mene? Kan de akseptere at helsefageleven ikke deltar på vaktskiftet og får med seg rapporten på sykehjemmet fordi ungdommen biologisk sett har en forskjøvet døgnrytme som gjør det litt vanskeligere å starte så tidlig på dagen? Jeg er usikker på det.

«Alt henger sammen med alt», skal både kommunistlederen Lenin og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland ha sagt. Denne tilsynelatende banale sannheten gjelder i høyeste grad også for skolen. De aller fleste skoler i fylket samarbeider med kommunene, slik at skolen disponerer lokaler på dagtid som kommunen bruker på ettermiddags- og kveldstid. Har man startet dialogen med berørte kommuner om senere skolestart for kulturskolene, klubbene og idrettslagene som leier av kommunen? For barn og unge må nå trene senere. At 13-åringen min ikke er ferdig på kulturskolen før etter klokka 21 må vi vel bare finne oss i? Hennes skoledag begynner likevel 08.15, så hun vil få færre timer til å hente søvn og hvile.

Nok søvn er løsningen!
Når politikere vil gjennomføre noe nytt, argumenterer de med forskning. Kan man i en diskusjon slå fast at «forskning viser», har motparten ikke noe å stille opp med, så fremt man ikke kan svare med samme mynt. Av denne grunn har jeg lest noe av den samme forskningen som politikerne viser til, og jeg er på ingen måte blitt overbevist om at senere skolestart med flere timer vil løse problemer knyttet til frafall, skolemiljø og læringsresultater. Optimal oppstart på skoledagen er mellom 08.30 og 09.00, viser forskning. Søvnforskere er meget tilbakeholdne med å anbefale senere skolestart, basert på den kunnskapen de nå sitter inn med[1]. Snarere advarer de mot forhastede løsninger som endrer måten skolehverdagen er organisert på. De samme forskerne vil heller ansvarliggjøre foreldrene, som må sørge for at barn og unge får nok søvn, blant annet med fornuftige leggetider kombinert med å flytte skjermer ut av soverommene. Det er mye forskning som påviser sammenheng mellom søvnvansker og skjermbruk ved leggetid[2]. Man skulle nesten tro at søvnforskerne var politikere, og ikke omvendt!

Kjære politikere! Det er ingen skam å snu. Dere kan fremdeles reversere vedtaket om senere skolestart. Begrunn det gjerne med forskning, for forskning viser at det aller beste vil være om hver skoledag begynte mellom halv ni og ni, gjerne kombinert med fysisk aktivitet[3]. Dere kan også si at det blir for dyrt, for det vil medføre investeringer å legge om infrastrukturen, viser forskning[4]. Alternativt kan dere vente til man har høstet erfaringer i Akershus, som også skal gjennomføre et tilsvarende prosjekt neste skoleår, også der mot viljen til alle berørte parter. La elevene slippe å bli rammet av et forsøksprosjekt som kan koste både dem og samfunnet dyrt, og som er dømt til å bli mislykket, fordi bare politikerne har tro på det og fordi det foreligger for lite dokumentasjon som viser at dette er en farbar vei å gå. Dersom dere likevel tvinger gjennom forsøket; gjør det frivillig å delta. Så kan vi gå lysere tider i møte og sammen jobbe for å forhindre frafall, få bedre læringsmiljø og skoleresultater.

Innlegget er også publisert i Stavanger Aftenblad 24. februar 2018.

[1] https://www.forskning.se/2017/09/07/somnbrist-stor-studierna/
Dette er en oppsummering av svensk og amerikansk forskning på feltet.

[2] https://forskning.no/sovn-media-barn-og-ungdom-internett-mobiltelefon-data/2015/01/skjermbruk-odelegger-sovn-tenaringer

[3] https://www.forskning.se/2017/09/07/somnbrist-stor-studierna/

[4] https://forskning.no/2017/10/tidlig-skolestart-koster-milliarder

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
videregående skole

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Tause klasserom er et demokratisk problem
Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for at elevene skal trives og lære – det er alle enige om. Utfordringen er at bestemmelsene for skolemiljø praktiseres feil, og det har ført til tause klasser...
Lektorbloggen
10 råd for å rekruttere og beholde lærere og lektorer
Skole og utdanning topper listen over saker som betyr noe for folk flest ved valg, men debatten preges av symbolsaker som skolemat og lekser. Her er ti råd til politikere for å rekruttere og beholde f...
Lektorbloggen
Skolens voldelige dilemma
Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn mot utagerende elev, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?