Dommen utfyller rettspraksis når det gjelder hva som skal til for å avskjedige eller si opp en lærer. Fysisk maktbruk og uheldige uttalelser overfor elever bør selvfølgelig ikke forekomme, men virkeligheten er slik at det skjer fra tid til annen. Hvilke reaksjoner er det da grunnlag for overfor læreren?
I dette tilfellet var lektoren teamleder ved grunnskoleutdannelsen ved minoritetsopplæringen på en videregående skole. Klassen bestod av åtte fremmedspråklige (fire fra Somalia) elever i alderen 15 til 18 år. De hadde til dels store psykososiale problemer. Dette skapte mange utfordrende og vanskelige situasjoner av pedagogisk og ordensmessig karakter.
Hendelsen
I dommen beskrives hendelsen slik (lærer benevnes A, elev B):
«Etter en tid skulle A gå for å kopiere noe materiell. Da han kom tilbake til klassen, var det skrevet ”Go to hell teacher” og ” Fuck you” på tavlen. Det var uro i klassen, elevene var ikke ved pultene sine, de snakket på sine morsmål og en elev, B, stod ved kateteret og så i lærerens papirer. Det ble raskt temmelig rolig, og B gikk til pulten sin.
A var oppbrakt. Han spurte hvem som hadde skrevet på tavlen og fikk vite at det var B. A spurte hvor gammel han var, og B svarte 16 år. A ba om å få se legitimasjonen. B tok frem denne og ga den til A. Denne viste at han var 17 og et halvt år. Etter at A hadde sett på legitimasjonen, ga han den til B ved at han slang den løst i fanget hans, og den falt ned på gulvet. A ville deretter ta med B til miljøgruppen ved skolen, dit man kunne ta med elever ved vanskelige situasjoner. A tok tak i B og førte ham ut av klasserommet. På veien ut av klasserommet sa A at hvis B ikke tilpasset seg, var det bedre at han dro tilbake til Somalia eller lignende. Da de kom ut i korridoren, var A fortsatt oppbrakt. Han konfronterte B med skrivingen på tavlen, rotingen i sine papirer og at han hadde løyet på alderen. B ville fortsatt ikke bli med til miljøgruppen. A hadde tak i Bs jakkekrage, og han dyttet ham opp mot veggen. Det kom litt blod på leppen hans. Lagmannsretten legger til grunn at dette skyldes at glidelåsen på Bs jakke kom borti leppene hans.
A førte B til miljøgruppen, men der var det ingen de kunne snakke med. Han førte ham derfor tilbake til klasserommet. På veien gikk de innom toalettet, slik at B fikk vasket av blodet. I klasserommet beklaget A hendelsen. Han og B gikk deretter til miljøgruppen igjen, men også denne gangen uten å treffe noen. De gikk deretter til Bs kontaktlærer (…) og fortalte om hendelsen. Timen var etter dette avsluttet.»
Grunnlag for avskjed?
Avskjed er berettiget hvis man «har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen», (Aml. § 15-14 første ledd). Det må foretas en bred helhetsvurdering hvor det tas hensyn til de ansattes og bedriftens forhold, og avskjeden må ikke fremstå som en urimelig eller uforholdsmessig streng reaksjon.
Dommen sier:
«Lærere har adgang til å bruke fysisk makt overfor elever ved nødrett eller nødverge, men det foreligger ikke her. Urettmessig fysisk maktbruk overfor elever er forbudt og uakseptabelt og vil i mange tilfeller berettige avskjed. Men lagmannsretten finner ikke grunnlag for at enhver urettmessig fysisk maktbruk overfor elever gir grunnlag for avskjed. Det må foretas en konkret vurdering. I vårt tilfelle har A ikke slått eleven, men har holdt ham, dyttet ham mot veggen og ført ham ut av klasserommet og et godt stykke videre. Uttalelsen om at det var bedre at eleven dro tilbake til Somalia kan etter lagmannsretten syn i seg selv ikke begrunne avskjed, men den vil være et skjerpende moment i forhold til den fysiske maktbruk. Etter lagmannsrettens vurdering er det mye som taler for at As maktbruk ikke skal medføre avskjed, og det gjelder også når man samtidig tar hensyn til uttalelsen.»
Det er lagt vekt på at dette er et enkeltstående tilfelle, og at det heller ikke foreligger andre lignende episoder.
Grunnlag for oppsigelse?
Oppsigelse må være «saklig begrunnet» (Aml § 15-7). I utgangspunktet kan urettmessig maktbruk være grunnlag for oppsigelse. Selv om hendelsen er av en viss alvorlighet, er det etter en samlet vurdering ikke saklig grunn for oppsigelse i dette tilfellet. Maktbruken var her ikke av den grovere sorten, og det vektlegges at det er et enkeltstående tilfelle.
Saksbehandlingen er relevant i vurderingen og retten finner at den har hatt betydelige svakheter:
- Slik den involverte ledelsen på skolen håndterte saken, kom den fort i et uheldig spor. Det dannet seg nesten umiddelbart en oppfatning om at A hadde slått eleven.
- Politianmeldelse ble sendt uten at rektor snakket med læreren.
- Det er kritikkverdig at det såpass klart fortsatt ble holdt som mulig at A hadde slått, på tross av gjentakende presisering fra læreren om at han ikke hadde slått. Det er grunn til å stille spørsmål ved om suspensjon var berettiget. Man burde gjort mer for å bringe faktum på det rene.
- Det ble ikke brukt tolk da Utdanningsetaten snakket med 4 elever, deriblant B.
- Brev fra en annen klasse om at de ønsket å få A tilbake, ble ikke sendt Utdanningsetaten.
Videre har retten blant annet vurdert følgende momenter (mine uthevinger):
- Lærerens handlinger gikk klart ut over hva som er akseptabelt som følge av slik provokasjon. «På den ene side er det helt naturlig at han ble sint, og det taler for at provokasjonen tillegges vekt i hans favør. På den annen side er det viktig at en lærer beholder fatningen også i pressede situasjoner og ikke reagerer uberettiget på provokasjoner. Lagmannsretten ser det slik at så lenge det ikke dreier seg om mer alvorlige handlinger kan provokasjonene tillegges en viss, men begrenset vekt.»
- «A var i en vanskelig personlig situasjon som følge av svigerfarens dødsfall, dertil hadde han ikke spist lunsj.» Disse forholdene ble tillagt meget beskjeden betydning.
- Særlige utfordringer i klassen og behov for å markere autoritet tillegges en viss betydning i lærerens favør, så lenge det ikke dreier seg om mer alvorlige handlinger enn her. Videre at eleven anser seg ferdig med saken og ikke har ønsket den forfulgt.
- Et visst moment i den brede helhetsvurdering at læreren fra høsten 2010 har vært tilbake på skolen, og dette fungerer godt.
- Det taler i hans favør at konsekvensen av å bli oppsagt er at han ikke får ny stilling i kommunen og at det også vil være vanskelig å få arbeid som lærer andre steder i landet.
Resultat
Lektoren har fått jobben tilbake, erstattet økonomisk tap, dekket saksomkostninger og noe erstatning for ikke-økonomisk tap.
Saken viser hvor viktig det er å snakke utdypende med den involverte lærer og andre involverte, slik at fakta blir godt belyst. Videre at en helhetlig vurdering innebærer å tenke godt gjennom alle momenter som kan belyse saken, før så vidtrekkende beslutninger tas og gjennomføres. Vi må etter dette kunne si at avskjed eller oppsigelse ikke kan begrunnes med en nulltoleranse for fysisk maktbruk alene, men må bero på en helhetlig og konkret vurdering i det enkelte tilfellet.
Denne spalten ble publisert i Lektorbladet nr. 1 2011.