image-5
Juridisk talt

Ny stilling

– arbeidsgivers drøftingsplikt overfor de tillitsvalgte. Tolkning av hovedavtalen i KS-området
AVNina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag
16. juni, 2011
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Arbeidsretten avsa i februar en dom som presiserer arbeidsgivers plikt til å drøfte ledige og nyopprettede stillinger og prosedyrer ved utlysning m.m. også med små organisasjoner. Det avgjørende er hvorvidt organisasjonens medlemmer er berørt av den nye stillingen.

Saken gjaldt drøftingsplikt ved ny stilling etter Hovedavtalen i KS-området, se særlig del B § 3-1 bokstav d. Spørsmålet var hvorvidt Østfold fylkeskommune brøt drøftingsplikten ved ikke å drøfte ny stilling som rådgiver i sentraladministrasjonen med Teknas tillitsvalgte.

KS og Østfold fylkeskommune anførte blant annet at ordlyden som kom i forbindelse med revisjon av hovedavtalen i 2002, ikke var ment slik at drøftingsplikten skulle gjelde ledige og nyopprettede stillinger (første strekpunkt i § 3-1 bokstav d). Videre mente de at en drøftingsplikt ville føre til store praktiske problemer.

Arbeidsretten bemerker blant annet:

«Det følger av fast praksis fra Arbeidsretten at det sentrale og naturlige utgangspunkt ved tolkning av tariffavtaler er avtalens ordlyd. En objektiv språklig forståelse må legges til grunn. Etter Arbeidsrettens syn er ordlyden i den omtvistede bestemmelse entydig og klar. Den fastslår en drøftingsplikt for arbeidsgiver med berørte tillitsvalgte både ved ”ledige og nyopprettede stillinger” og i forbindelse med ”prosedyrer ved utlysning og kunngjøring av stillinger, utvelgelse til, og intervju av aktuelle kandidater”.

Når ordlyden er klar, må det kreves sterke holdepunkter for å legge til grunn en annen forståelse enn hva som følger av en naturlig språklig forståelse av den. Arbeidsretten kan ikke se at det foreligger holdepunkter for at bestemmelsen skal forstås slik at drøftingsplikten ikke gjelder ved ledige og nye stillinger og kun ved prosedyrer knyttet til utlysning og kunngjøring av stillinger. (… )

Arbeidsretten viser videre til at det var KS som ved tariffrevisjonen i 2002 formulerte teksten til bestemmelsen. Dersom det hadde vært KS’ mening at drøftingsplikten ikke skulle omfatte «ledige og nyopprettede stillinger», ville det vært naturlig å uttrykke seg på en annen måte.

Arbeidsretten ser at det i visse tilfelle kan by på praktiske problemer for en arbeidsgiver å drøfte ledige og nyopprettet stilling med de berørte tillitsvalgte. Praktiske problemer gir i seg selv ikke grunn til å forstå bestemmelsen på en annen måte enn hva som følger av ordlyden. Det må bli opp til partene å bli enige om nødvendige endringer som kan bøte på eventuelle problemer.»

Hvis opprettelse/utlysning av en ny stilling berører medlemmer av Norsk Lektorlag, så har arbeidsgiver drøftingsplikt overfor den tillitsvalgte fra Norsk Lektorlag. I saken anførte Østfold fylkeskommune at de har den praksis at drøftinger skjer med de to organisasjonene som har flest medlemmer i sentraladministrasjonen, og at det ikke ville være påkrevd med drøftinger med tillitsvalgte fra Tekna i dette tilfellet. Denne anførselen førte ikke fram. Retten bemerket at «Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at Tekna som organisasjon har fraskrevet seg sine rettigheter til å bli informert og være med på drøftinger om rådslagning om de saksfelt som § 3-1 bokstav d angir.»

Norsk Lektorlag får stadig spørsmål fra tillitsvalgte som tyder på at en del arbeidsgivere ikke overholder denne drøftingsplikten overfor våre tillitsvalgte. På mange arbeidsplasser er Norsk Lektorlag fortsatt en forholdsvis liten organisasjon. Retten til å drøfte opprettelse og utlysning av ny stilling er helt uavhengig av hvor mange medlemmer lokallaget har. Det avgjørende er om vår tillitsvalgte må anses å være berørt.

Denne spalten ble publisert i Lektorbladet nr. 3 2011.

se mer innhold fra kategorien

Juridisk taltLektorbladet
ansettelsetillitsvalgt

Flere artikler du kanskje er interessert i

Juridisk talt
Makt og vold i skolen
Regjeringen vil lovfeste regler om bruk av fysisk inngripen i skolen. Forslagene går ikke langt nok i å rydde i alle gråsonene knyttet til tvang, avverging og skadeforebygging.
Lektorbladet
Jussen er kommet for å bli
Jussen har festet grepet om skolen, noe som har ført til et jag etter dokumentasjon. Lærernes arbeidstidsavtale beskytter fint lite mot den økte tidsbruken som følger.
Juridisk talt
Gruppestørrelse har noe å si!
Stadig mer overfylte klasserom er et økende problem. Det handler om elevenes lovpålagte rettigheter, men like mye om lektorenes arbeidsbelastning.