image-1
Arbeid

Anonyme klager og arbeidsrettslige tiltak

Bruk av anonyme klager i skoleverket er ikke nytt. Skoleledere har lenge akseptert anonyme klager på læreres (u)dugelighet som grunnlag for å iverksette videre undersøkelser rettet mot den enkelte lærer. Klagene har delvis rettet seg mot lektorers dårlige faglige jobbutførelse, men også mot lektorers adferd mot elever eller kollegaer.
AVRedaksjonen
15. desember, 2017


Av advokat Else McClimans

Tidligere har vi sett at skoleledere brukte de anonyme kla­gene som en indikasjon på at ledelsen måtte følge med på lek­toren, eller på en bestemt klasse. Dette er i ferd med å endres.

Skjerpet aktivitetsplikt
Klager på lektorer kan handle om ulikt, men vanligst er kla­ger på jobbutførelsen eller klager som omhandler det relasjo­nelle eller atferdsmessige ved yrkesutøvelsen. Det er særlig på sistnevnte punkt det nå snubles: Som følge av endringene i opplæringsloven kapittel 9 A i sommer, med innføring av en skjerpet aktivitetsplikt for rektorer, har vi sett eksempler på at noen rektorer «trekker fort» i reaksjonene overfor lektorer når anonyme klager kommer. Anonyme klager brukes alene som grunnlag for å iverksette arbeidsrettslige tiltak mot lek­torer. Det er ikke greit. En skjerpet aktivitetsplikt innebærer ikke et pålegg om å iverksette strakstiltak som gjør at alle andre og mer nyanserte tilnærminger bortfaller.
Endringene i opplæringsloven som trådte i kraft i sommer, har et godt formål: å sikre at alle elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Mobbing og trakassering fører til mistrivsel og dårlige prestasjoner. Et nulltoleranse-nivå er lovfestet. Det gjelder en aktivitetsplikt for alle som arbeider på skolen, med varslingsplikt til rektor. Dersom det er mistanke om at en som arbeider ved skolen krenker en elev, er de ansatte pålagt en skjerpet aktivitets­plikt ved at rektor straks skal varsles, og rektor skal varsle skoleeier. Undersøkelse og egnede tiltak som skal sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, skal straks iverksettes.

Krenkelse og tolkning
Oppl § 9 A-5 har to delvis motstridende elementer: det skal på den ene siden nærmest ingen ting til før rektors aktivitetsplikt utløses. Denne er skjerpet når det gjelder lærer-elev-relasjonen. På den annen side skal arbeidsgiver vurdere nøytralt om en krenkelse virkelig foreligger etter bestemmelsen.
Begrepet «krenkelse» kan ikke tol­kes så vidt at alt faller innunder dette begrepet.
Etter forarbeidene til den nye lov­endringen, Prop.57 L (2016–2017), fremkommer det at bestemmelsen i hovedsak er en videreføring av § 9a-4 med språklige endringer. Bestemmel­sen fastslår at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, dis­kriminering og trakassering. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser fra både elever og de som arbeider på skolen. Mobbing, vold, diskrimi­nering og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, og som sko­len skal ha nulltoleranse mot. Det er ikke en uttømmende oppramsing. Begrepet krenkelser skal tolkes vidt. Begrepet kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isole­ring og baksnakking. Det er likevel ikke slik at enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene er ment å omfattes. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.

Selv om begrepet krenkelser skal tol­kes vidt, og mobbing og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, er det ikke ment å omfatte enhver handling. Det må ligge noe mer kvalifisert bak, som må undersøkes før tiltak settes inn.
Aktivitetsplikten kan innebære tiltak for å beskytte den enkelte elev, uten at dette innebærer arbeidsretts­lige reaksjoner mot læreren. Selv om rektor er pålagt en ny og skjerpet akti­vitetsplikt, som er i støpeskjeen med hensyn til handlinger og tiltak, er han eller hun som arbeidsgiver pålagt å følge de helt alminnelige prinsipper for god saksbehandling av klager mot den enkelte arbeidstaker.

Utfordringer ved anonymitet
Bruken av anonyme klager stiller langt strengere krav til arbeidsgivers faktaun­dersøkelse enn når identiteten til klager er kjent. Dét at klager av ulike grunner ønsker å være anonym, innebærer at det oppstår en manglende mulighet til direkte kontradiksjon og dialog mel­lom klager og påklagede. Den som for­midler en slik klage – vanligvis rektor – bør være spesielt varsom med at alle fakta i klagen verifiseres, og må sikre at kontradiksjon ivaretas for påklagede. I metodikken som anbefales brukt ved faktaundersøkelser på arbeidsplassen knyttet til psykososiale forhold, blir det ikke akseptert at klager er anonym. Dette fordi formålet med en slik under­søkelse er å møte saken med åpenhet, forutberegnelighet og rettssikkerhet, hvor kontradiksjon må sikres.

Skeptisk til anonymitet
Norsk Lektorlag har en grunnleggende prinsipiell holdning om at anonyme klager aldri er å anbefale på grunn av at man ikke får fulgt opp på en forsvarlig måte. Ett av skolens samfunnsoppdrag er å utdanne barn til å bli demokratiske borgere. Å lære dem opp til å klage i det offent­lige rom og stå for sine klager er en del av en demokratisk opplæring.

Konkret om krenkelsen
Om et tiltak som rettes mot en lektor skal baseres på anonyme klager, stilles det spesielle krav til at arbeidsgiver i så stor grad som mulig skal konkretisere og veri­fisere de opplysninger som fremkom­mer, og at arbeidstaker skal få anledning til å uttale seg om hver enkelt hendelse. Arbeidstaker må få opplyst og dokumen­tert rent konkret hva som er vurdert som «trakasserende» eller «krenkende», for dermed å kunne komme med sine inn­spill til avklaring av saksforholdet. Det er mange hendelser som fremstår i et noe annet lys når en lektor får forklart seg om hendelsen, enn når elevene selv beskri­ver sin opplevelse av hva som har skjedd. Arbeidstaker må også stille seg åpen for å høre hva disse klagene gjelder, og om det kan være noe hold i noen av påstandene. Bruk av anonyme klager som grunnlag for arbeidsrettslige reaksjoner er spesielt problematisk i tilfeller hvor skolen inn­ledningsvis i oppfølgningen av enkelt­elevene gjør dårlige undersøkelser, ved at lektoren for eksempel ikke kalles inn til et møte og får mulighet til å uttale seg om hva som faktisk har skjedd. Når undersøkelsen er mangelfull, vil også iverksatte tiltak basert på den mangel­fulle undersøkelsen fremstå som pre­mature eller ikke treffende. Dette bør ha konsekvenser for hvilke virkemidler som velges. Tiltaket skal være nødven­dig og egnet.

Hodet må være med
Lektorens rett til kontradiksjon – å imøtegå og uttale seg om motpartens fremstilling av saken – skal ikke ofres når rektorene skal vise handlekraft som følge av endringene i opplæringsloven kapittel 9A om elevenes skolemiljø. En arbeidsrettslig reaksjon må være innenfor arbeidsgivers styringsrett. Det forutsetter at reaksjonen er saklig, at saksbehandlingen har vært forsvarlig, og at arbeidstaker har fått anledning til full kontradiksjon omkring de for­holdene som utløste reaksjonen eller tiltaket.
Hodet må fortsatt være med. Det er forskjell på at en elev for eksempel er blitt utsatt for fysisk oppførsel og det ubehaget en elev kan kjenne på ved mis­trivsel i en skolesituasjon. Virkemidlene må også tilpasses deretter.  

se mer innhold fra kategorien

ArbeidLektorbladet
§9A

Flere artikler du kanskje er interessert i

Informasjon
Gruppestørrelse har noe å si!
Stadig mer overfylte klasserom er et økende problem. Det handler om elevenes lovpålagte rettigheter, men like mye om lektorenes arbeidsbelastning.
Arbeid
SFS2213 Arbeidstidsavtalen
SFS2213 er koden for arbeidstidsavtalen for lærere i tariffområdet KS.
Arbeid
Dette bør du vite om arbeidstidsavtalen
Lærernes avtale for arbeidstid er spesiell. Arbeidstidsavtalen (SFS 2213) bestemmer blant annet hvor mye tid lærere skal arbeide, både på og utenfor skolen.