Tid til å gjøre godt faglig arbeid

Norsk Lektorlag ønsker bedre avtaler, både lokalt og sentralt.

Elevenes beste og kvaliteten på det undervisningstilbudet de får, er avhengig av at skolen er en attraktiv arbeidsplass som rekrutterer og beholder høyt kvalifiserte lærere og lektorer, og som gir undervisningspersonalet gode rammer slik at de kan gjøre godt arbeid. Skolen som arbeidsplass og arbeidstidsavtalen må støtte opp om dette.

Kjennetegn ved en god arbeidstidsavtale i skolen:

• Avtalen må gi tilstrekkelig tid til å gjøre faglig godt arbeid. Elevene har rett til tilpasset opplæring. Da må en pålegge lærer færre undervisningstimer om en underviser i store grupper, eller i grupper der elevenes forutsetninger er meget ulike. Dette er også nødvendig for å oppfylle kravene i de omfattende læreplanene og kravene om dokumentasjon knyttet til elevvurdering i fagene.

• Den delen av arbeidstiden som ikke er bundet til undervisningstid med elevene, skal i stor grad disponeres av den enkelte lærer. Bare ved å vise tillit til lærerprofesjonen og tilkjenne den enkelte lærer stor grad av autonomi, kan man sikre tid til det viktige for- og etterarbeidet.  Dette er nødvendig fordi undervisningstimer, tidsfrister og skoleårets rammer legger sterke føringer og gir en rigid tidsstyring som må balanseres av at den enkelte lærer kan disponere resten av tiden selv.

SFS 2213 - Viktige elementer i arbeidstidsavtalen:

• Lærerens totale årsverk er 1687,5 timer
• Arbeidsårets lengde fastsettes etter lokale forhandlinger. Utgangspunkt er elevenes skoleår pluss seks dager.
• Arbeidstid på skolen (tilstedeværelse) forhandles på den enkelte skole
• Overtidsregler og godtgjøring for vikartimer videreføres
• Nyutdannede lærere får redusert undervisningstid med 6 prosent det første skoleåret
• 57-åringer får redusert undervisningstid med 6 prosent (tidligere 5,8 prosent).
• 60-åringer får redusert undervisningen med 12,5 prosen

• Bruk av byrdefullressursen – Tidsressursen skal brukes til å lette lærerens undervisningssituasjon. Som hovedregel skal antall undervisningstimer reduseres. Man kan også bli enige om andre løsninger som å sette inn en ekstra lærer, kutte antall elever i gruppen e.l.
• Individuell oversikt – Alle lærere har  krav på en plan som viser arbeidstid og arbeidsoppgaver på skolen
• Juniorressurs – Nyansatte lærere har krav på redusert undervisning. Første år etter fullført faglig og pedagogisk utdanning har man rett på 6 % nedslag i stillingen. Nyutdannede lærere disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet lokalt.
• Tillitsvalgtes rolle er styrket – Det kommer klart fram at skolens avtale om arbeidstid skal forhandles på skolenivå eller fylkesnivå. Dette gir de tillitsvalgte stor grad av makt og påvirkningskraft

• Det er uklarheter i bestemmelsen om overtid
• Det foreligger ikke en klar definisjon på begrepet undervisning, og det gjør det vanskeligere å bekjempe «timekutt».

Bakgrunn: Strid om arbeidstid 2000-2014

Det har vært vanskelige forhandlinger om arbeidstid i skolen og flere konflikter om dette i perioden 2000-2014. Norsk Lektorlag har vektlagt lærernes autonomi og arbeidets egenart.  Vi mener at arbeidstidsordninger som har passet til allmennlærerordningen på barnetrinnet, ikke er gode løsninger i ungdomsskolen og i videregående skole, der undervisningen må organiseres etter faglærersystemet.

Hva har Norsk Lektorlag krevd ved tidligere tarifforhandlinger om arbeidstid?

• 2014:  Norsk Lektorlag sier nei
  • NLL anbefaler ikke riksmeklerens skisse
  • Norsk Lektorlags krav og argumentasjon foran tariffoppgjøret 2014 
  • Kritikk av KS´ bruk av forskning fra 2002 i oppgjøret i 2014
  • Streik i KS-området 2014
• 2012: Nei til utvidet antall planleggingsdager Brudd i arbeidstidsforhandlingene
• 2006: Nei til utvidet bundet tid/ økt pliktig tilstedeværelse til 1150 timer inkludert 5 dager.
• 2004: Overføring fra statlig til kommunalt tariffområde (KS og Oslo kommune som forhandlingsmotpart). I disse forhandlingene var Norsk Lektorlag svært kritisk, både til prosessen, der vi i stor grad ble holdt utenfor, og til resultatet. Lektorbladet 02/2004 (se side 2 og 12).
• 2000 og 2001 innføring av "Skolepakke I og II", med staten som forhandlingsmotpart.  Disse skolepakkene innebar økt undervisningstimetall (pluss 4 prosent), redusert overtidsbetaling og redusert tid til for- og etterarbeid (minus 30 timer pr år) – som motytelse for ekstra lønnstillegg. Norsk Lektorlag hadde på dette tidspunktet ikke forhandlingsrett og var svært kritisk til innholdet i pakkene. I ettertid har det vist seg at kritikken var berettiget: Arbeidspresset økte betraktelig og ble en varig forverring, samtidig som lønnskompensasjonen ble borte i de etterfølgende, dårlige, lønnsoppgjørene.

Relaterte dokumenter:

• Tid for undervisningsoppdrag (pdf)
• SFS 2213
• Arbeidstidsavtalen Oslo kommune