Norsk Lektorlags arbeidstidsmodell skal sikre et visst antall arbeidstimer til for- og etterarbeid i hvert fag du underviser i, i tillegg til undervisningstimene. I tillegg skal lokale avtaler sikre nok tid til for eksempel etterutdanning eller store elevgrupper.
KS har vist at de vil ha kontortid for lærere og krever økt tilstedeværelse på skolen. Norsk Lektorlag går imot dette. Arbeidspresset er stort nok som det er, og skolene har ikke arbeidsforhold til at alle oppgaver kan utføres i en kontortid. Lærerarbeidet har også en egenart som krever større fleksiblitet.
Norsk Lektorlags arbeidstidsmodell
Vår modell vil synliggjøre din faktiske arbeidsmengde, bidra til bedre lokale
prosesser og ansvarliggjøre arbeidsgiver mer enn i dag.
Timekuttene må bort
En rekke videregående skoler planlegger ikke skoleåret godt nok fordi de ikke tar høyde for timer som faller bort i eksamensperioden. Elevene mister undervisningstimer de har krav på, lærerne får færre timer til å komme gjennom læreplanen på, og pålegges samtidig å ta igjen timekuttene med andre arbeidsoppgaver.
Norsk Lektorlag mener noen få, effektive grep kan få bukt med timekuttene:
Slik definerer Norsk Lektorlag undervisning: «Undervisning defineres som opplæring av og arbeid sammen med elever som en del av lærerens pedagogiske opplegg med utgangspunkt i fagets læreplan, og når arbeidet dessuten medfører for- og/eller etterarbeid. Arbeidet kan omfatte enkeltelever eller grupper og kan også foregå ved elektronisk kommunikasjon». |
Slik kan arbeidstidsberegningen se ut
Norsk Lektorlags arbeidstidsmodell skal synliggjøre og skjerme undervisningen slik at nye arbeidsoppgaver ikke kan legges til i årsverket uten at andre må tas ut.
.
Tydelige der andre trenerer
I 2014 foreslo KS og Utdanningsforbundet en arbeidstidsavtale Norsk Lektorlag umiddelbart sa nei til. Etter storstreiken skulle et partssammensatt utvalg utrede arbeidstidsordninger og ta hensyn til forskjellene i ulike skoleslag. Norsk Lektorlag har deltatt aktivt, men kan ikke signere på en rapport som hverken oppfyller mandatet eller synliggjør våre konkrete forslag. Vi er alltid beredt til å være tydelige på våre medlemmers vegne.
Norsk Lektorlag vil ha bedre avtaler, både lokalt og sentralt
Elevenes beste og kvaliteten på det undervisningstilbudet de får, er avhengig av at skolen er en attraktiv arbeidsplass som rekrutterer og beholder høyt kvalifiserte lærere og lektorer, og som gir undervisningspersonalet gode rammer slik at de kan gjøre godt arbeid. Skolen som arbeidsplass og arbeidstidsavtalen må støtte opp om dette.
Kjennetegn ved en god arbeidstidsavtale i skolen:
Avtalen må gi tilstrekkelig tid til å gjøre faglig godt arbeid. Elevene har rett til tilpasset opplæring. Da må en pålegge lærer færre undervisningstimer om en underviser i store grupper, eller i grupper der elevenes forutsetninger er meget ulike. Dette er også nødvendig for å oppfylle kravene i de omfattende læreplanene og kravene om dokumentasjon knyttet til elevvurdering i fagene.
Den delen av arbeidstiden som ikke er bundet til undervisningstid med elevene, skal i stor grad disponeres av den enkelte lærer. Bare ved å vise tillit til lærerprofesjonen og tilkjenne den enkelte lærer stor grad av autonomi, kan man sikre tid til det viktige for- og etterarbeidet. Dette er nødvendig fordi undervisningstimer, tidsfrister og skoleårets rammer legger sterke føringer og gir en rigid tidsstyring som må balanseres av at den enkelte lærer kan disponere resten av tiden selv.
Etter en langvarig forhandlingsprosess ble det klart at partene stod for langt fra hverandre. Det var derfor enighet om å forlenge arbeidstidsavtalen for to nye år.
Norsk Lektorlag og Akademiker-foreningene vil ha en ny arbeidstidsavtale som skiller mer mellom skoleslagene, og sikrer nok tid til individuelt for- og etterarbeid.
Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213) løper ut 31. desember i år. I oktober starter forhandlingene om en ny avtale.
Høsten 2017 starter nye arbeidstidsforhandlinger for skolens ansatte. Det har vært vanskelige forhandlinger om arbeidstid i skolen og flere konflikter om dette i perioden 2000-2014. Norsk Lektorlag har vektlagt lærernes autonomi og arbeidets egenart.
Etter storstreiken i 2014 ble det opprettet et partssammensatt utvalg som skulle se på lærernes arbeidstid og bidra til bedre klima mellom lærerorganisasjonen og KS. To og et halvt års møtevirksomhet har kulminert i en rapport Norsk Lektorlag ikke kan stille seg bak.
Snarveier | Meny | Kontakt oss | Følg oss | |
---|---|---|---|---|
|
|
Tlf: 24 15 50 00 Postadresse: Besøksadresse: |
|